Kristian S. Hæggernes (f. 1972) debuterte med diktsamlingen Tyngde av fallende skygge i 2004. Siden den gang har han utgitt åtte bøker; dikt, noveller og romaner. Den nye diktsamlingen Vektsesonger er akkurat kommet ut, og har allerede fått gode anmeldelser.
Overgangen fra barn til ungdom
I Vektsesonger skriver Kristian S. Hæggernes om sommerferiene i ungdomsskoleårene. Resultatet er en nær og personlig diktsamling om overgangen fra barndom til ungdom, en overgang som spesielt for en sjenert gutt kan virke overveldende. Han holder tankene for seg selv, samtidig som kroppen snakker et stadig tydeligere språk.
– Sjarmerande oppvekstskildring
Under overskriften «Sjarmerande oppvekstskildring» skriver Dag og Tids anmelder Sindre Ekrheim om Vekstsesonger at: «Boka er sjarmerande å lese. Raffinert smidd til og fiffig gjort. […] Kristian S. Hæggernes er ein svært dugeleg novelle- og roman-forfattar og poet. Dette syner Vekstsesonger.»
Anmelder Tobias K. Smith i Universitas er også svært positiv, og skriver bl.a.: «Hæggernes skaper et ærlig og troverdig portrett av en utilpass ungdom i sin nye diktsamling […] en mørk, humoristisk og øm diktsamling.».
Hva slags ungdom skal det bli av deg
spør onkel Jan meg en dag
jeg ikke gidder å være med ut i båten
Jeg har ikke noe svar til det
som for eksempel et retorisk spørsmål
om ikke en sentral del av det å være ungdom
nettopp er ikke å gidde Alt jeg vet
er at jeg ikke kan bli en ungdom
omgitt av dem som har kjent meg
som barn Jeg husker en annen sommer
på landet for halve livet siden
da jeg lekte detektiver med Ørjan og André
og sa at vi var seksten og sytten og atten
og han lo av oss (eller meg) fordi vi
(eller jeg) ikke hadde noen forståelse
av hvordan det egentlig arter seg
å være tenåring Jeg kunne aldri få til
å gjøre som André og henge opp plakater
av Samantha Fox på rommet mitt
Akkurat henne ville det uansett ikke blitt
men jeg ser heller ikke for meg
at for eksempel Bananarama eller Melissa
fra Falcon Crest skal kunne fortrenge
fotballspillere og den store katteplakaten
fra veggene jeg føler meg aller tryggest mellom