En ny bok av Odd Klippenvåg er en etterlengtet begivenhet for mange trofaste lesere. Ingen kan som denne forfatteren beskrive menneskelige relasjoner på en slik måte at det gir et rom for at også leseren kan åpne seg opp. Odd Klippenvåg skuffer heller ikke i sin tjueandre bok, novellesamlingen En enda større ensomhet.
«Jeg merker at det skjer noe spesielt når jeg nevner Odd Klippenvåg for dem som har jobbet lenge på forlaget. Navnet hans lager et slags sukk i folk, som hvis du kaster noe lite, men nokså tungt ut i et vann. Det faller dypt. Noe åpner seg i øynene og ansiktet på de jeg snakker med.»
Dette skrev min kollega Kristine Kleppo i forbindelse med et intervju hun gjorde med Odd Klippenvåg da han lanserte den utrolig vakre romanen Ada for et par år siden. Ingen forfatter har som Klippenvåg – gjennom nærmere nærmere førti års forfatterskap – rørt mer ved sine lesere. Han er ennå ikke blitt ordentlig berømt for det, kun prisbelønt og kritikerrost. Men hans trofaste leserskare ser alltid frem til en ny bok av Odd Klippenvåg. Da jeg skulle begynne å lese noen av høstens bøker, var det denne jeg kastet meg over først. Odd Klippenvåg skuffer heller ikke i sin tjueandre bok.
Hvor godt kjenner vi egentlig hverandre?
En enda større ensomhet er en novellesamling, men med en tydelig rød tråd. Hovedtemaet er kommunikasjon – eller mangel på kommunikasjon – i nære relasjoner. Hvor godt kjenner vi egentlig hverandre? Hva er det vi holder skjult for andre? I disse fortettede historiene er det ofte noe uforutsett som gjør at det skjulte kommer opp til overflaten. Odd Klippenvåg skildrer også den undringen og den ettertanken dette skaper hos de nærmeste. Når jeg leser dette, tenker jeg at det er mye i disse små og hverdagslige opplevelsene vi som lesere kan kjenne oss igjen i, og ikke minst lære noe av.
Å låse seg inn i andres hus
Den første novellen i samlingen har fått tittelen Hestene. Den handler om Gry, som plutselig blir tilkalt da hennes bror Viggo må innlegges på sykehus. Gry har ikke snakket med sin bror på flere år. Hun setter seg motvillig i bilen og kjører fra Oslo til Indre Østfold hvor Viggo har en gård og aler opp hester. Hun blir sittende noen minutter i bilen før hun kommer seg ut. Det regner, en kraftig skur, derfor lar hun vindusviskerne gå. Her er det, tenker hun og stirrer rett på en grønn firehjulstraktor, ganske rusten, to hvite hestehengere og en sulky, er det ikke det det heter?
Gry låser seg inn i huset. Hun skal i dagene som kommer nærme seg broren hun ikke kjente. Og det skjer gjennom eiendommen, huset, gjenstander og de menneskene som står ham nær. Dette er en teknikk Odd Klippenvåg er ekstremt god på: å låse oss inn i andres hus og gjennom værelser, gjenstander, bøker og musikk beskrive en person. På sin oppdagelsesferd gjennom huset og omgivelsene får Gry et nytt forhold til Viggo.
Noen ganger er det for sent
Et nytt forhold mellom søsken oppstår også i tittelnovellen En enda større ensomhet, men først etter at en av dem dør. Lorents oppdager at han var mer avhengig av sin søster enn han trodde. Men kjente han henne egentlig? Hva har de egentlig utvekslet av informasjon om hverandre i alle disse årene? Det er først etter hennes død at han forstår hvilken stor rolle Marie har spilt, ikke bare i hans liv, men i mange andres.
Hvor store hemmeligheter er det lov å ha?
Den vanskeligste kommunikasjonen er ofte den som utspiller seg mellom mennesker i et kjærlighetsforhold. Her er forventningene enorme og sjansen for å mislykkes stor. Flere av novellene kretser rundt denne tematikken. I Roser og champagne møter vi paret som skal feire sin tiende bryllupsdag. De har tilsynelatende alt, helt til vi får vite at mannen nok ikke har vært helt ærlig mot sin kone. Hvor store hemmeligheter er det lov å ha for hverandre i et ekteskap? Hvor lenge har han sittet her? Han aner ikke. Men i det mannen har gjenkjent bilen som har stanset nede i veien, løfter en arm og vinker, kjenner han hvor sterkt han gleder seg.
På samme måte som Odd Klippenvåg er en mester i å låse opp gamle hus for oss, åpner han også opp mennesker og viser oss deres hemmeligheter. Noen ganger er det hyggelige overraskelser, andre ganger urovekkende oppdagelser.
Dragning mot den mørke skogen
Den avsluttende novellen i samlingen er kanskje den sterkeste av dem alle. I Skogen, tett og mørk mer enn aner vi en forbrytelse. En mann med en dyster fortid skal begynne et nytt liv. Han har fått leilighet i en drabantby, tett på skogen. Nå gjelder det å holde på det han har.
Han reiste seg fra sengen og stilte seg foran vinduet. Det var ingen å se på den asfalterte plassen. Paradiset til småjentene var nesten visket ut. Det hørtes ingen lyd annet enn regnet mot den metalliske vindusrammen.
Litteraturen – et rom for ettertanke
I en tid hvor underholdningslitteraturen tar stadig større plass, kan det kanskje være på sin plass å minne om viktigheten av den mer seriøse litteraturen som Odd Klippenvåg representerer.
Det er ingenting utilgjengelig ved novellesamlingen En enda større ensomhet – snarere tvertimot fordi det er lett å kjenne seg igjen i hovedpersonene. Det vi får i tillegg hos Odd Klippenvåg – og som underholdningsromaner byr på i mye mindre grad – er et rom for å tenke over hva det betyr å være menneske. Og i bunnen av det hele ligger den gode historien, fortalt av en forfatter med en helt suveren beherskelse av det norske språk.
