Ukas dikt er et frekt satirisk dikt fra 1400-tallets Frankrike. Det heter Ballade om Villon og den feite Margot og er skrevet av Francois Villon.
Ballade om Villon og den feite Margot er hentet fra en Villon-samling som ble gitt ut av Den norske Bokklubben på 1970-tallet. Dikteren er Francois Villon, som var et pseudonym. Han levde på 1400-tallet i Frankrike. I tillegg til å være en begavet dikter, var han en tyv og drapsmann. I 1455 drepte han en prest i en krangel og måtte flykte fra Paris. Han ble dømt til døden, men unngikk galgen to ganger, siste gang i 1462, da dommen mot ham ble omgjort til fengsel, og han ble forvist fra Paris. Francois Villon skrev om sitt ville liv da han satt fengslet, gjerne med en sår og humoristisk snert – for eksempel da han skulle henges:
Jeg er Francois
skjønt det gler meg ikke.
Snau som en fjert
og tynn som en stikke.
Men nakken min, som nå skal strekkes i strikke,
vil synes at lett er reva mi ikke.
Francois Villon er i ettertid blitt regnet som den første moderne lyrikeren i Frankrike, og han har hatt stor betydning for mange diktere også utenfor Frankrike. Blant annet er flere av sangene i Bertolt Brechts Tolvskillingsoperaen oversettelser eller parafraser av Villons dikt. Ukas dikt kan du finne igjen store deler av i Tolvskillingsoperaen. Her er det i Herbrand Laviks elegante oversettelse:
Ballade om Villon og den feite Margot
Fordi om jeg har tilhold hos en hore,
er jeg vel verken kjeltring eller svin.
En drøss av kunder har hun blant de store,
og slik som mannfolk liker, er hun fin.
Når gjester kommer, flyr jeg etter vin,
og ost og frukt får de på bordet satt,
og sengen får de også overlatt.
Og hvis han så er raus og pengemild,
så sier jeg: Driv på i hele natt
i horehuset, der vi hører til.
Men når hun kommer uten noen penger
og har latt mannfolk få det på kreditt,
da kan jeg ikke elske henne lenger,
jeg hater henne dypt i hjertet mitt.
Jeg banner på at det går for vidt,
og jeg skal stampe både serk og hatt.
Da remjer Margot, så jeg må ta fatt
og bruke nevene til huspostill,
så hun får lovens prent om kjeften satt
i horehuset der vi hører til.
Men etterpå, når freden først er kommen,
da tørker Margot av seg snørr og gråt
og dulter fredsælt til meg under vommen
og slipper bakenfra en skjemtsom låt
og fingrer på meg for å få meg kåt.
Hun dynker meg med vin og kjælne skratt
og maser på til hun får lagt meg flatt
og kryper oppå meg, som hun helst vil,
så brynden hennes kverker meg hver natt
i horehuset, der vi hører til.
Men etterpå, når freden først er kommen,
da tørker Margot av seg snørr og gråt
og dulter fredsælt til meg under vommen
og slipper bakenfra en skjemtsom låt
og fingrer på meg for å få meg kåt.
Hun dynker meg med vin og kjælne skratt
og maser på til hun får lagt meg flatt
og kryper oppå meg, som hun helst vil,
så brynden hennes kverker meg hver natt
i horehuset, der vi hører til.
Kom storm, kom regn, kom hagl, min deig er satt.
En horebukk får horen overlatt.
En dårlig rotte for en dårlig katt.
Hvem krever mer? Vi har det som vi vil.
Vi forlot æren. Æren har oss forlatt.
Vi søkte dynd. Dynd drukner oss hver natt
i horehuset, der vi hører til.
