En klassiker defineres som et verk av en forfatter som «har oppnådd anerkjennelse som mønstergyldige, som de ypperste (i sitt slag), og regnes for å ha varig verdi» (Det Norske Akademis ordbok). Kort sagt – tidløse leseopplevelser.
«Egentlig er det to grunner til at du leser en bok – den ene er at du liker den, den andre er at du gjerne vil kunne si du har lest den,» hevdet den engelske filosofen Bertrand Russel en gang.
For oss som gjerne vil fremstå som beleste plukker vi kanskje opp klassikerne av Russels andre grunn. Men hvilke klassikere går også under grunn nummer én? Vi har samlet åtte bøker som både er kanoniserte og skikkelig gode leseropplevelser.
Åtte klassikere du bør lese:
- Beatles av Lars Saabye Christensen
- Brødrene Karmasov av Fjodor Dostojevskij
- Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren
- Den fremmede av Albert Camus
- The Catcher in the Rye av J.D. Salinger
- Og solen går sin gang av Ernest Hemingway
- Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera
- Hellemyrsfolket av Amalie Skram
En moderne klassiker satt i Oslo
Er det én Lars Saabye Christensen-bok alle må ha lest i løpet av livet (helst alle) er det Beatles. En munter og vemodig roman om fire gutter fra Oslo, frelst av Beatles, av årgang 1951. Vi følger guttene fra de som syvendeklassinger står på spranget inn i voksenverdenen og frem til folkeavstemningen om EEC-medlemsskap 25. september 1972.
«Vi tok fremtida på forskudd, og den så sabla bra ut».
Lars Saabye Christensen gir et ordentlig levende inntrykk av en tid de fleste av oss har gjennomlevd – i alle fall jeg, nemlig ungdomstida. Beatles er blant de største salgssuksessene i moderne norsk forlagshistorie, og ble Christensens store gjennombrudd som forfatter. Boken er første bind i trilogien som fortsetter med Bly og avsluttes med Bisettelsen. En fantastisk leseropplevelse som kan minne alle om da de selv var unge – også de som er oppvokst i nyere tid.
Tidenes beste roman?
Hvis jeg blir spurt om hva som er tidenes beste roman, så svarer jeg som mange andre: Brødrene Karmasov
Det er en mangefasettert idéroman, en mesterlig psykologisk roman og ikke minst er den kanskje tidenes beste krimroman med fire brødre mistenkt for fadermord. Dette er en roman som handler om de viktigste eksistensielle problemene: Det ondes problem, frihetens vesen og menneskets troslengsel. Samtidig er handlingen godt forankret i en sosial virkelighet: et svært fargerikt russisk miljø. Ryggesløse kvinner, hellige menn, onde godseiere og sågar djevelen selv befolker persongalleriet.
Det høres kanskje tungt ut, men dette er altså også en kriminalroman og en kjærlighetsroman. Hvis du ikke har lest Brødrene Karamasov, så er det på høy tid nå.
Ikke vær en liten lort
Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren kom ut da jeg var 15 år, og min storebror var den gang som nå en av mine nærmeste. Så også her var det full identifikasjon med hovedpersonene. Den gang var også verdikampen mer voldsom enn nå, og brødrene Gørvell var også svært opptatt av å slåss mot det onde, og forstod at alle valg var viktige. Man måtte for hver pris unngå å være feig eller velge feil side, for hvem vil være en liten lort: ”Ja, våger du det ikke nå, tenkte jeg, da er du en liten lort og blir aldri annet enn en liten lort.”
Gjennom årene har vi lest Brødrene Løvehjerte mange ganger hjemme hos oss for de forskjellige barna. Som regel gråter vi voksne mer enn barna. Høytlesning for hele familien!
En fremmedgjort helt i en meningsløs verden
Den fremmede var mitt første møte med eksistensialismen, og den ble en epokegjørende roman for meg. Allerede første setningen skaper den helt spesielle fremmedgjort-heten: «I dag døde mor. Eller var det i går, det er jeg ikke riktig sikker på.” På samme underlige, fremmedgjorte måte tar Mersault livet av en person på en strand og følger siden uinteressert med i sin egen rettssak. Camus var den som inspirerte meg til tittelen på mellomfagsoppgaven i litteraturvitenskap: ”En fremmedgjort helt i en meningsløs verden.”
Jeg har lest Den fremmede mange ganger, og den gjør garantert et sterkt inntrykk på deg.
Klassiker om å være ung og angstfull
Redderen i rugen av J.D. Salinger er en av de mest innflytelsesrike romanene som ble skrevet i etterkrigstiden i USA. En av tjuende århundrets viktigste bøker, en vidunderlig roman, et tidsbilde og samtidig et varig bilde på hvor angstfullt det kan være å være ung. Boka ble for første gang utgitt i 1951.
Hovedpersonen personifiserer den unge mannen som er revet mellom en kynisk livsanskuelse og motviljen mot å bli voksen, og vi følger ham over en kort periode der han mister sin uskyld. En ubestridt klassiker og selvssagt på pensum i engelsk-klasser over hele verden!
Den fortapte generasjon
Flere av Hemingways noveller er noe av det jeg setter aller høyest innenfor litteraturen, men som romanelsker er det Og solen går sin gang som er mitt Hemingway-valg. Nå i en tid da klimabevisstheten stiger i Europa, får denne romanen om «den fortapte generasjon» ny aktualitet.
Her handler det om amerikanere som mistet sin ungdomstid under den første verdenskrigen: Lady Brett Ashley og reporteren Jacob Barnes møter hverandre i Paris i 1920-årene. De tilhører en gruppe journalister, kunstnere og bohemer som tilsynelatende lever et sorgløst og muntert liv. Men bare tilsynelatende.
Tidenes romantittel
Tilværelsens uutholdelige letthet er virkelig en klassiker fra en av Europas største samtidsforfattere.
Hovedpersonene er en ung kirurg og kvinnebedårer som lever et sorgløst liv i jakt på sex og moro, men han snubler inn i en forelskelse og et dramatisk trekantdrama.
Det handler om kjærlighet, tilfeldigheter, sjalusi, trofasthet, alvor, letthet, lettlivethet, svik … Hvor slutter det ene og begynner det andre? Hva er kjernen i det hele? Milan Kundera fastslår ingenting, men har forenet alvor og løslevnet, tilværelsens tyngde og letthet.
Amalie Skram med mektig slektssaga
De fleste av oss har nok lest Amalie Skram på et eller annet punkt i løpet av skoletiden vår, og slik var det også for meg. Hellemyrsfolket var mitt første møte med forfatteren, og siden har jeg lest boken opptil flere ganger. Boken holder leseren interessert fra og med første side, og serien ble utgitt fra 1887 til 1898.
I boken følger vi Hellemyrsslekta, og tar opp det evigvarende spørsmålet om arv eller miljø, har mennesket frihet til å velge sitt eget liv? Skram beskriver forholdene mellom disse slektningene med en skarp penn, og her mmøter vi både Sjur, Gabriel, Sivert, Severin og Sofie.
Skrams eget liv var også turbulent og har nok preget mye av hennes forfatterskap, da hun gikk inn i et ekteskap da hun var bare 18 år gammel. Hun tilbrakte flere perioder på mentalsykehus, både i Norge og Danmark hvor hun bodde etter hun giftet seg for andre gang med forfatteren Erik Skram.
