Ingvar Ambjørnsen (f. 1956) debuterte i 1981, og har gitt ut både romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere i 1986.
Med bøkene om Elling ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere, og i 2023 kom festskriftet Kjære Elling, 30 år etter at den første boken ble utgitt. Han er også en populær barne- og ungdomsbokforfatter, og er kjent for ungdomsserien om Pelle & Proffen. Ambjørnsen har mottatt de fleste litterære priser i Norge – inkludert Aschehougprisen 2023, hvor hele forfatterskapet ble hedret.
Torsdag 23. november mottok Ingvar Ambjørnsen Hedersprisen 2023 for sitt uredde, ujålete og solidariske forfatterskap.
I begrunnelsen står det blant annet: «Ofte finner man ujålete, solidariske og ikke-fordømmende skildringer – enten av outsidermiljøer, eller av ensomme sjeler med sosiale tilpasningsproblemer. Under ligger en krass samfunnskritikk med brodd mot formynderholdninger og borgerlig selvtilfredshet, nesten alltid tegnet med stor omsorg, svart humor og treffende person- og miljøskildringer.»
Under har vi laget en guide til fem av hans aller beste bøker.
Den siste revejakta – en kultklassiker
Den siste revejakta (1983) ga Ingvar Ambjørnsen et navn som forfatter. Usminket og rått, med etsende, svart humor, pisker han frem historien om storbyens utgrupper, der loven utenfor Loven er beinhard og brutal, men også omfatter kjærlighet og vennskap.
Når man sitter i skitten til oppover halsen, er det på tide å kutte ut. Slippe alt, finne jenta si og ta fatt på drømmen om et rolig liv. Carl F. Vang må bare gjennomføre det siste, store opplegget – ta imot en last ute i fjorden en stormnatt, gjøre opp med visse personer og samtidig styre klar av fienden. Den siste revejakta er uhyggelig spennende, og velskrevet så kaldsvetten pipler. Romanen har blitt en kultklassiker på tvers av generasjoner og ble filmatisert i 2008.
Hvite niggere – om outsidere i opprør
Med Hvite niggere (1986) fikk Ambjørnsens sitt store gjennombrudd hos det store lesende publikum, selv om den fikk deler av Norge til å skvette i godstolen. Hvite niggere er frikernes historie, ved en av dem. Det er en bred, generøs og brutal fortelling om outsiderne, i opprør mot et skinnhellig og tilfreds borgerskap.
Som en glødende bue gjennom romanen står skildringen av kompromissløst vennskap og solidaritet. Trekløveret Erling, Carly og Rita, barndomsvenner og kunstnerspirer, danner på ingen måte noen lykkeblomst. De har valgt ekstasen og eksplosjonen som livsstil, og mislykkes i alle spede forsøk på å tilpasse seg.
Utsikt til paradiset – første bok om Elling
Utsikt til paradiset (1993) er den første boken om Elling. Også den fikk veldig god kritikk. Alle Elling-bøkene har fått terningkast 6 i VG, og for dem har Ingvar Ambjørnsen vunnet både Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. Tinic Talén skrev om Utsikt til paradiset: «Vanvittig morsom – og ytterst alvorlig.»
Men det var først ved den andre romanen Fugledansen, der Kjell Bjarne ble introdusert, at salgseventyret for Elling begynte for fullt. Utsikt til paradiset er en sår og morsom bok om ensomheten – og om å sitte alene inne i en leilighet og betrakte livet utenfor.
Elling er 32 år og lever alene i blokkleiligheten han delte med moren frem til hennes død. Han bruker tiden til å kartlegge livet til naboene ved hjelp av teleskop, samtidig som han bærer en nagende forelskelse til Gro Harlem Brundtland, kvinnen som representerer det eneste trygge i en kaotisk tilværelse.
Kjøp Utsikt til paradiset her.
Natt til mørk morgen – noveller i språklig briljans
Alt for få lesere er oppmerksomme på Ingvar Ambjørnsens novellesamlinger. Mange kritikere mener at han med Natt til mørk morgen befestet stillingen som en av sin generasjons fremste novellister.
Ingvar Ambjørnsen viser en språklig briljans med et nakent og fortettet språk. Han skaper på mesterlig vis en atmosfære av eksistensiell tomhetsfølelse og desperat uro. Det handler om mennesker litt på siden av det normale og deres opplevelser.
Tittelnovellen ble filmatisert av Marius Holst under tittelen Øyenstikker og hadde Maria Bonnevie, Kim Bodnia og Mikael Persbrandt i hovedrollene.
Kjøp Natt til mørk morgen her.
Ekko av en venn – et gjensyn med Elling
20 år etter siste bok om Elling, Elsk meg i morgen, dukket han opp igjen i bokform i Ekko av en venn sommeren 2019. Leserne og kritikerne var like henrykt som tidligere. Elling ankommer med NSB, og buss for tog fra Drammen. Hvor han har vært i alle disse årene, sier han ikke noe om. Men nå flytter han inn i sokkelleiligheten i en villa på Grefsen i Oslo, hos enkefru Annelore Frimann-Clausen.
Vi følger Elling der han etablerer seg på nytt, og skal håndtere hverdagen. Når han bare klarer å komme seg forbi Annelores kjøkkenvindu, handler han på den lokale Spar-butikken. Her kan han velge mellom to kassadamer, en frodig rødtopp med melkehud og søte fregner, eller en mystisk sorthåret som har noe litt «gøy på danskebåten» over seg.
Han drar også ofte innom legesenteret, der den velsignede forværelsesdamen Signe Hanssen lar ham sitte i fred, selv om han ikke har time. Og han drister seg frampå blant unge hipstere på den litterære kafeen Svanen. Et skjørt vennskap oppstår dessuten mellom huseier og leieboer. Når Annelore trekker i toalettsnoren der oppe, svarer Elling nede hos seg.
Nevnes bør også de to «ekstra» Elling-bøkene, rapporter fra Elling selv: Ingen kan hjelpe meg (Elling leser Houellebecq, 2020) og Yoko Ono er en sjarlatan (tekster fra Ellings eget univers, 2020).
