Lars Saabye Christensen (f. 1953) debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Vesaas-prisen for. Han ga ut sin første roman i 1977 under tittelen Amatøren. Siden er amatør det siste man tenker rundt hans forfatterskap.
Saabye Christensen har gitt ut over 70 bøker: dikt, romaner, kriminalromaner, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og billedbøker. Han har fått så å si alle priser man kan få her til lands, for eksempel Brageprisen, Bokhandlerprisen, Amandaprisen og Nordisk råds litteraturpris.
Under årets Brageprisutdeling ble han kronet med den gjeveste prisen av dem alle: Brages hederspris 2024.
Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedt i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete – dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.
De siste tiåret har Christensen hatt stor suksess med Byens spor-serien, og har siden fulgt opp med romaner som Vrakeren og årets Omagiu. I år feiret forfatteren også 40-årsjubileet til mesterverket Beatles med en ny jubileumsutgave.
Her er fem andre av hans bøker som man bør ha lest minst én gang i livet:
Jokeren
Saabye Christensen har skrevet flere bøker som kan betegnes som thrillere eller krimromaner. Jokeren (1981) var den første av dem.
Jokeren er en roman om blomsterbarnet som kom ut i kulden. En sprudlende og frekk thrillerlek, med en nedslått og dønn ensom fyr i hovedrollen. Åstedet er Oslo, vårvinteren 1978, der vi også møter den velgjørende Slakteren i en gåtefull dobbeltposisjon, og hovedstadens vakreste kassadame.
Hans Georg Windelband, med dekknavnet Hugo Hylster, er sørgelig klar over at han fremdeles mangler oversikten over seg selv og bare fører et improvisert liv på hybelen i Theresesgate. Plutselig en dag ser han en dødsannonse med sitt eget navn. Hvem står bak den makabre spøken, og hvorfor? Er det sant som annonsen kunngjør, at noen skal bisettes under hans navn, i Vestre Krematorium, om tre dager allerede?
Beatles
Beatles (1984) er blant de største salgssuksessene i moderne norsk forlagshistorie. Den ble i 2006 av Dagbladets lesere kåret til den beste norske romanen de de siste 25 årene, og den er også kåret til etterkrigstidens beste Oslos-roman av Aftenpostens lesere.
Beatles er en munter og vemodig roman om fire Beatles-frelste Oslo-gutter av årgang 1951, fra de som syvendeklassinger står på spranget inn i voksenverdenen – «Vi tok framtida på forskudd, og den så sabla bra ut» – til folkeavstemmingen om EU-medlemskap 25. september 1972. Ingen går tørrskodd når dønningene fra ungdomsopprøret ute i Europa skyller inn over dem og deres beskyttende tilværelse.
Du møter de fire guttene fra Beatles igjen i starten av siste bind i Byens spor-trilogien. Så i den trekkes trådene i forfatterskapet sammen.
Halvbroren
Med Halvbroren (2001) fikk Lars Saabye Christensen minst like stor suksess som med Beatles. Leserne elsket den, og Saabye Christensen ble belønnet med Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris.
En fargerik familie portretteres gjennom fire generasjoner, mot et levende historisk bakteppe. Her er bokseren og kunstneren, sirkus og danseskole, Majorstua og Røst skildret med like stor innlevelse.
Tre generasjoner kvinner lever sammen i en leilighet i Kirkeveien i Oslo: En dansk stumfilmskuespillerinne, Den Gamle, hennes datter Boletta, som jobber ved Telegrafen, og unge Vera. Den 8 mai 1945 blir Vera voldtatt på tørkeloftet i gården, og ni måneder senere fødes romanens ene hovedperson, Fred, i en drosje. Fem år senere ser halvbroren Barnum dagens lys. Vi følger brødrenes vidt forskjellige oppvekst på 60 og 70-tallet i Oslo. Kortvokste Barnum, sønn av en klovn og kremmer, er kunstneren som går på mange pinefulle nederlag, og iblant reddes av den mer hardtslående broren. Men Fred lever i taushet og skygge, og bærer på hemmeligheter. Hans spørsmål forfølger broren: «Skal jeg drepe faren din for deg, Barnum?»
Sluk
Også romanen Sluk fikk strålende kritikker som kan oppsummeres med Vårt lands Kjell-Richard Landaasens konklusjon i sin anmeldelse: «Det er simpelthen strålende (…) Hadde vi hatt terningkast, skulle han fått yatzy i seksere.»
Sluk er historien om forfatteren Funder, en roman med mange stemmer og uttrykk, bundet sammen av vers og refrenger. Den forener en strålende sommerfortelling fra Oslo på sekstitallet med et marerittaktig opphold i den amerikanske småbyen Karmack.
Femtenåringen Funder med kallenavnet Chaplin skal være en sommer alene med moren på Nesodden, men tvinges til å se seg selv med nye øyne når han i august tar båten hjem. Senere skriver han en fortelling om ulykkesfuglen Frank Farreli som også bor sammen med mor, men i likhet med Funder ikke kan fortelle om det han roter seg bort i. Det handler blant annet om trofasthet, om å settes på prøve som menneske, om avgjørende begivenheter som viser hva slags stoff man er laget av.
Stedsans
Mange mener at Lars Saabye Christensen viser sitt mesterskap vel så mye i de korte formatene som i romanene. Mange kjenner godt noen av diktene hans, men flere av novellesamlingene er mer skjulte skatter. Stedsans er en av dem.
Stedsans består av ni noveller, som alle handler om noe man ikke skulle gjort, for eksempel begynne med synkronsvømming, slå ned julenissen eller sykle på en DBS crossmaster fra Amsterdam til Paris sommeren 1971. Med andre ord, de handler om anger, drømmer og andre feil man ikke lærer av.
