For Ki Lim og Sang Ly er hver dag en kamp for å overleve. De bor på Stung Meanchey i Phnom Penh, den største kommunale søppelfyllingen i Kambodsja, og livnærer seg ved å plukke søppel som kan selges videre.
Som om ikke livet var vanskelig nok, må de også bekymre seg for sitt kronisk syke barn, Nisay, og utgiftene til dyr medisin som ikke virker.
Når det ser som mørkest ut, oppdager Sang Ly at den gretne kvinnen som kommer og krever inn husleia har en stor hemmelighet. Hemmeligheten setter i gang en bølge av hendelser som vil endre livet til alle som blir truffet av den.
Menneskene viktigst
– En roman fra en søppelfylling høres i utgangspunktet ganske deprimerende ut, hvordan klarte du å få En lykkens dag til å bli en så vakker og inspirerende roman?
– Den trøstesløse søppelfyllingen fikk meg til å se styrken til karakterene og samholdet dem imellom. Fyllingen er stygg, skitten og illeluktende, men likevel bidrar den til samhold blant de som bor der. Det gjør stedet både vakkert og frastøtende på samme tid. Selv om Sang Lys hjem absolutt kan karakteriseres som deprimerende, er hennes mot og besluttsomhet i høyeste grad inspirerende, sier Camron Wright.
– Det er menneskene som avgjør om en fortelling blir vakker, ikke stedet handlingen er lagt til.
LES OGSÅ: For alle som likte Kunsten å høre hjerteslag
Sterkt møte
Camron Wright ble kjent med hovedpersonen Sang Ly gjennom en dokumentarfilm sønnen hadde laget fra det som altså var den største søppelfyllingen i Kambodsja. Han traff henne imidlertid ikke før han hadde skrevet ferdig romanen.
– Det var helt surrealistisk å møte henne ansikt til ansikt, sier Camron Wright, og forklarer nærmere: – Jeg reiste til Kambodsja sammen med sønnen min for å forsøke å finne henne, men myndighetene hadde i mellomtiden stengt fyllingen, og mange av de som hadde bodd der, var flyttet til andre steder. Jeg hadde sommerfugler i magen og var så redd for at vi ikke skulle greie å finne henne. Skuret de hadde bodd i, og som jeg skildrer i romanen, var borte. Men da vi spurte oss for, viste det seg at hun faktisk bodde rett i nærheten. Selv om jeg hadde sett henne i filmen, føltes hun likevel ikke som en virkelig person for meg. Men hun viste seg å være like morsom, omsorgsfull, sterk og følsom som den karakteren jeg hadde skildret.
– Jeg husker fortsatt helt tydelig det øyeblikket da vi viste henne et eksemplar av boken som jeg hadde tatt med meg. Da hun åpnet den og fikk se bildet av seg selv, begynte hun å le! Hun syns fortsatt det er ustyrtelig morsomt at folk i andre land leser en historie om hennes liv på en søppelfylling i Kambodsja.
Lever i nået
– Hva er den største forskjellen mellom østlig og vestlig tenkemåte?
– Jeg er ingen ekspert, men jeg ut fra mine observasjoner av menneskene jeg møtte i Kambodsja, slår det meg at vi i Vesten er opptatt av å sette oss mål og planlegge framtiden, mens i Kambodsja fokuserer folk på her og nå. Kort sagt: Vi bekymrer oss for morgendagen, mens de bekymrer seg for dagen i dag. Sønnen min bodde flere år i Kambodsja, og han sa at hvis du ga en person valget mellom én dollar i dag eller tjue dollar i morgen, ville de fleste velge det første alternativet. Det kan synes korttenkt for oss, men det er samtidig lett å forstå. Det er vanskelig å konsentrere seg om morgendagen hvis du er sulten i dag.
Ny karrierevei
Det var ikke gitt at den tidligere forretningsmannen Camron Wright skulle bli forfatter. Han nærmet seg førti og kjente på midtlivskrisen – men uten kvinner og sportsbiler involvert – som han selv presiserer.
– Vi hadde akkurat solgt firmaet jeg var medeier i, og jeg var usikker på hvilken retning jeg skulle velge videre. Kona mi var med i et par lesesirkler, og jeg fikk det for meg at jeg skulle ta en titt på bøkene de diskuterte. «Dette kunne jeg ha klart å skrive selv», utbasunerte jeg selvsikkert etter å lest et par av dem. Noen uker senere, mens jeg i min naivitet forsøkte å skrive min første roman, lærte jeg at dette er en slitsom, krevende og ensom jobb – som samtidig er helt magisk, sier Camron Wright fire bøker senere.
– Det har vært ekstremt mye jobb og en god del flaks, legger han til.
(En lykkens dag er oversatt til norsk av Nina Aspen.)
