Er du ute etter et dikt du kan legge inn i 17. mai-talen? Nordahl Grieg (1902-1943) var en av Norges mest kjente diktere i sin levetid, og har skrevet et av de ultimate 17. mai-diktene, «I dag står flaggstangen naken».
På flukt fra tyskerne med gullbeholdningen til Norges Bank
I aprildagene i 1940 vervet Nordahl Grieg seg til de norske styrkene som kjempet mot tyskerne. Han ble med i troppen som var vaktmannskap for transporten for gullbeholdningen til Norges Bank. Den ble fraktet fra Norges Bank via Lillehammer og Åndalsnes, og derfra med båt til Tromsø. På denne båtturen diktet Grieg bl.a. «17. mai 1940», eller «I dag står flaggstangen naken», som det siden er blitt kjent for.
Dikt fremført på radioen 17. mai fra Tromsø
17. mai 1940 var en sorgens dag, og det meste av Norge var okkupert av tyskerne. På den dagen leste likevel Nordahl Grieg diktet fra NRKs radiostasjon i Tromsø, som var den eneste frie radiostasjonen i Norge. Det vekket store nasjonalpatriotiske følelser.
Og det kan det saktens gjøre på denne 17. mai også.
I dag står flaggstangen naken
I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.
Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da treldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt;
vi vil ikke dø slik død.
Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.
Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.
Nå slåss vi for rett til å puste
vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.
Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver falden er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.
