Den 19. mai 2013 ble advokaten og menneskerettsaktivisten Abdullah al-Khalil kidnappet på gata i Raqqa i Syria.
Dette var to år inn i den grusomme borgerkrigen, som nå, syv år senere, fortsatt ikke har noen umiddelbar ende i sikte.
FN sluttet å oppdatere listene over antall omkomne allerede i 2013, men et moderat anslag skal være rundt en halv million.
I tillegg har anslagsvis 100,000 lidd samme skjebne som Abdullah: Kidnappet og sporløst forsvunnet.
I boka De savnede skriver Frida Nome om sine reiser rundt i det krigsherjede landet.
Her var hun blant annet én av svært få journalister som fikk intervjue de verdensberømte IS-soldatene kjent som «The Beatles».
I tillegg har hun oppsøkt så godt som alle som kjente Abdullah, for kanskje å komme nærmere et svar om hva som skjedde.
Uten svar på hva som har skjedd med Syrias savnede vil det ikke bli noen varig fred
– Forsvinninger er et utstrakt problem i Syria. Det brukes som et våpen i konflikten, og har store ringvirkninger, både på sivilsamfunn og på forsøkene på å få istand en fredsprosess. Uten svar på hva som har skjedd med Syrias savnede vil det ikke bli noen varig fred, sier Nome.
En melding fra Raifa
«Beklager at jeg forstyrrer deg i helgen», lød en melding på Nomes telefon i 2018.
Meldingen var fra Raifa, Abdullahs kone. Helt siden Nome jobbet på Den norske ambassaden i Damaskus på tidlig 2000-tall, hadde hun kjent familien til Abdullah.
Abdullah var et kjent fjes og en sterk politisk stemme i Raqqa: Som advokat forsvarte han arresterte aktivister, og i 2007 hadde han stilt som uavhengig kandidat i presidentvalget, som eneste utfordrer til president Bashar al-Assad.
Som menneskerettighetsakativist hadde han et stort kontaktnett og inngående kjennskap til Syrias politiske situasjon. Nome støttet seg ofte på hans analyser for å forstå hvordan ting hang sammen i landet.
Raifa var hans usedvanlig gjestmilde og sjenerøse kone, som åpnet hjemmet sitt for Frida.
I 2018 var Abdullah fortsatt sporløst forsvunnet, men nå hadde Raifa mottatt en mystisk, usignert liste over arresterte i Syria.
På listen stod Abdullahs navn.
«Hva kan vi gjøre for å hjelpe ham?»
– Ønsker oppmerksomhet rundt forsvinningssakene
– Raifa har vært en vært viktig bidragsyter til denne boka. Hun har hele tiden vært klar på at hun ønsket å fortelle Abdullahs historie, fordi hun vil bidra til å synliggjøre hva krigen i Syria koster for sivilbefolkningen, sier Nome.
De 100,000 forsvunnede har etterlatt seg millioner av pårørende. Barn, foreldre, søsken – og ektefeller som Raifa: Aleneforsørgende, men uten støtteordningene de ville fått dersom mannen faktisk var død.
Nome forteller at de fleste av de forsvunnede har blitt hentet inn av sikkerhetsstyrker og militser og satt i myndighetenes fangenskap uten at familien har fått vite hvor de er eller om de i det hele tatt fortstatt lever.
Mange har også blitt bortført av opprørsgrupper og av IS.
– Raifa ønsker oppmerksomhet rundt forsvinningssakene, og mest av alt ønsker hun selvsagt å få vite hva som har skjedd med mannen sin, sier Nome.
– Jeg var redd flere ganger
Nome har gjennom mange år opparbeidet seg god kjennskap til Syria. Tidligere har hun skrevet bøker som Langs smuglerruta og Martyrbrigadene, som begge er dyptgående reportasjer fra Midtøsten.
I arbeidet med De savnede, så hun seg nødt til å reise tilbake til Syria, selv om landet fortsatt var herjet av krig.
– Det var en vanskelig vurdering, sier Nome, men forsikrer om at hun tok sikkerheten på alvor.
– Jeg hadde et godt sikkerhetsopplegg, og var sammen med folk jeg stolte på, som kjenner området ut og inn, og som har kontakter i alle leire.
Å være tilstede var viktig for å komme videre med undersøkelsene rundt Abdullahs forsvinning, og for å kunne fortelle hans historie med troverdighet.
– Men ja, jeg var redd flere ganger. Jeg har ingen krigsjournalist i meg, sier Nome.
– Mange er redde for å uttale seg
De savnede er en rystende fortelling om en brutal krig og en søken etter sannhet i et forvirrende lappeteppe av løgn, bakenforliggende motiver, motstridende informasjon.
Men sannheten er det de etterlatte ønsker seg mest av alt. Fortsatt er det ikke sikkert hvor Abdullah befinner seg.
Foreløpig er det liten vilje, både blant myndighetene og opprørsgruppene, til å dele lister over hvem de har tatt i varetekt, forteller Nome.
– Krigen i Syria er i stadig endring. Det er derfor mange som er redde for å uttale seg, sier Nome.
Også med dem som uttaler seg, oppstår det utfordringer.
– Jeg har måttet finne meg i at jeg ikke kunne nøste opp alle trådene jeg hadde funnet i min jakt på kunnskap om Abdullahs skjebne. Det kunne utsatt kildene for fare, sier Nome.
Håpet er likevel ikke fullstendig slukket. Tusenvis av uidentifiserte lik ligger i massegraver rundt omkring i Syria, blant annet i Raqqa, der IS hadde sin hovedbase. Det kan være en viktig kilde til svar for de etterlatte.
– Vi kan ikke glemme Syria
Ettersom krigen har dratt ut, har det vært vanskelig å holde på medienes oppmerksomhet her hjemme. Situasjonen blir mer og mer komplisert, og vanskeligere å formidle.
Spesielt midt i vår egen krise, drukner den stadig pågående krisen i Syria.
Nome oppsummerer den nåværende situasjonen med at det ikke er noen tegn til at partene vil gi seg. Ei heller er en politisk løsning er nært forestående.
– Befolkningen er sårbar, først og fremst på grunn av stridshandlingene, men også fordi mange lever fra hånd til munn og ikke har anledning til å skaffe det de trenger nå som samfunnet delvis er korona-nedstengt, sier Nome.
De som bor i flyktningeleire har ingen mulighet til å beskytte seg mot sykdom.
– Vi kan ikke glemme Syria. Mangelen på internasjonal oppmerksomhet kan i verste fall føre til enda større lidelse for sivilbefolkningen, og til enda grovere overgrep og krigsforbrytelser.
Boka er tilgjengelig som e-bok, lydbok og i fysisk format.
