I år ville André Bjerke ha blitt 100 år. Det feires blant annet med at Peter Normann Waage har gitt ut en stor og flott biografi om ham: André Bjerke – i kampens glede. Bjerke var en av etterkrigstidens toneangivende forfattere. Han deltok aktivt i kultur- og språkdebatter, og han sloss blant annet for riksmålssaken, og tradisjonell versform i dikt.
Likevel bør Bjerke kanskje først og fremst huskes som en av våre største lyrikere. «Kunstneren» er hentet fra samlingen Den hemmelige sommer som kom ut i 1951.
Dette diktet finner du også i Ukas dikt, en samling med 100 av Norges mest populære dikt. Her er dikt av blant andre Inger Hagerup, Kolbein Falkeid, Halldis Moren Vesaas, Olav H. Hauge og Trygve Skaug.
Kunstneren
Gjør kunsten nytte?
Kan den fremme
nasjonens liv på noe sett?
Det svarer straks en myndig stemme,
en baryton av næringsvett:
“Om kunst gjør noen nytte?
Spør De meg,
som går den brede næringsvei,
vil svaret bli et avgjort nei.
Hva nytte har man sosialt
av maleri, skulptur og sang?
Er ikke kunst, oppriktig talt,
et annet navn på lediggang?
Hva gjør en kunstner? Jo, han gir
en såkalt “form” til leirklatter,
noterer lyder på papir
og maler ting som ingen fatter;
han gjøgler, danser, går omkring
og gjør- ja, kort sagt: ingenting!
Nei, kunsten har, så vidt jeg skjønner,
alldeles ingenting å si
for vår import av soyabønner
og vår kalosjeindustri.
Hva gagner fløyter og gitarer
vår produksjon av fødevarer?
Kan denne «kunst» på noen måte
få gi vårt landbruk bedre kår,
få gjennoppbygd vår handelsflåte
og nyttet fossekraften vår?
Å sette slike hjul i sving,
det er – det er å gjøre ting.
En kunstner er jo medfødt doven
en slags forfinet lasaron
som gjør det til en profesjon
å omgå lediggjengerloven,
som ikke spinner, ikke vever,
men simpelthen går rundt og lever,
(hva man aldeles ikke bør!)
som ikke samler korn i lade
og samfunnsmessig sett gjør skade, forsåvidt som han intet gjør.
En tung belastning, rett og slett,
på landets nasjonalbudsjett!
Nei, la det sies uærbødig:
All kunst er luksus – overflødig
som nertz og perler, som sigar
og vin og kaviar??
Akk, hard er dommen, streng er tonen,
men la oss svare denne mann:
Forsøk å tenk Dem – hvis De kan-
hva følgen ble så fremt nasjonen
var lykkelig kvitt sin kunstnerstand.
Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige «nytter»
Er formen som føler, er bildet du ser, er tonen som lytter….
I høyere grad enn fornuftige mennesker aner
er kunstnerne folkets nødvendige sanseorganer.
Hvis kunsten ble tatt fra folk, ble det som å rane
dets øyne og dets ører, dets hud, dets nese og gane.
En kropp blir berøvet sitt lys, dens saft vil fortørke,
og blind vil den kave omkring som en robot i mørke.
For kunsten er mer enn et fag, den er mere enn kallet for utvalgte få
– den er formende kraft i oss alle.
Den er alt som er fruktbar uro, en fjær i vårt indre,
en drift som vil skape et større av det som er mindre.
Skulpturen som fremtvinger form av uformelig masse, er virksom i barnet som leker med sand i en kasse.
Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det,
og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade.
og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygge,
og broer og byer og skip vil det ingengang bygge!
Driv kunstneren ut: all lek vil du dermed fordrive
og mister du evnen til lek, da mister du livet.
Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige «nytter»
er formen som føler, er diktet som ser, er tonen som
lytter?
