God 1. mai! Her på Boktips markerer vi 1. mai på måten vi vet best, med et klassisk arbeiderklassedikt. Rudolf Nilssens «Revolusjonens røst» hører hjemme uansett hvordan man vil feire.
Arbeiderklassedikteren
Rudolf Nilsen (1901–1929) var kjent for sin arbeiderklassediktning. Han debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn, og rakk kun å utgi denne og På gjensyn i 1926 før han døde 28 år gammel. Den tredje diktsamlingen, Hverdagen, ble utgitt etter hans død.
Ved siden av «Nr. 13» er «Revolusjonens røst» hans mest kjente dikt. Det ble publisert i På gjensyn.
Revolusjonens røst
Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen
og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.
Gi mig de kolde og kloke, men kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen som vet.
Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.
Gi mig de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi mig de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape en himmel her efter sin egen skikk.
Gi mig de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.
Ja gi mig de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blant dere er kalt.
