Didrik Morits Hallstrøm debuterte i 2011 med Du er ikke død før jeg slutter å elske deg til høyt trillede terninger og sitatvennlige anmeldelser («…eit gripande verk,» skrev Dag og tid). Siden kom den nygotiske grøsseren Krø og fremtidsthrilleren Lysår. Nå har Hallstrøm skrevet oppfølgeren til debutromanen, Ta det som er ditt. Når han leser blir han 85 år gammel, med pledd, katt og te med melk.
Inn i kjeften og tennene
– Hva er det beste du har lest i det siste?
– Vi er fem av Matias Faldbakken var helt rå. Digger miksen av alt som skjer der inne. Det overnaturlige og det VELDIG naturlige. Kanskje jeg connecter litt ekstra med menneskene og stedet handlinga foregår fordi jeg har bodd sju år på bygda selv.
– Jeg er alltid spent på debutanter og hittil i år har jeg likt spesielt Jerv av Ida Fjeldbraaten. En modig, nedstrippet bok med en overraskende vending. Litt sånn Jan Roar Leikvoll-aktig, egentlig. Inn i kjeften og tennene. Skittent, mørkt og vakkert.
– Martin Svedman sin Når jeg drikker er også veldig bra. Kjenner varmen, angsten og rusen på kroppen selv.
– Jeg har også fått øynene opp for det amerikanske labelet Amphetamine Sulphate. Utgivelsene deres er helt punk. Forfatterne deres slår i alle retninger. Vil dritmye og sier det høyt. I en (litterær) verden hvor det skrives så mye riktig og bra og fint, er det befriende å se noen grise med maten. Herpe og slå. Vise at det er fritt frem, at alt er lov. Start med If You Have Ghosts av Douglas Payne og jobb deg videre derifra.
– Til slutt må jeg si bloggen til Dennis Cooper som jeg har fulgt i årevis, men som oppdateres hver dag. Et kuratert vindu inn i kunst, populærkultur, litteratur, politkk hvor forfatteren selv tar seg tid til å svare alle comments. Uendelig inspirasjon til filmer, musikk og litteratur.
Tre kjappe
– Du blir tvunget til å lese samme bok resten av livet – hvilken velger du?
– Hvor liker du best å lese?
– Jeg liker best å lese sammenkrølla i sofaen på kontoret mitt. Pledd og katt i fanget. En kopp te med melk. Jeg kødder ikke, jeg blir 85 år når jeg leser.
– Hva var den første «voksenboka» du leste og likte?
– Carrie av Stephen King. Året var 1996. Jeg var tolv år og på svømmestevne i Stavanger. Boka var en paperback med rødt cover og kosta 20 spenn i en kurv på Narvesen. Den forandra livet mitt.
Didrik Morits Hallstrøms bokliste
– Fem bøker alle burde lese (gjerne med kort beskrivelse)?
Stig Sæterbakken, Gjennom natten. En sønns selvmord setter i gang en fars desperate reise til sjelens indre. Sorgen blir dissekert og spredd utover operasjonsbordet. Hver minste bestandel skildres, granskes og plukkes fra hverandre på ny. Denne boka blør svart i hylla.
Iain Banks, The Wasp Factory. Historien følger Frank, en psykopatisk tenåring på en øde øy et sted i Skottland. Før han er 10 år, har Frank allerede tre liv på samvittigheten. Dagene går med til hjemmelagde ritualer, spionering på faren, torturering av dyr og venting på broren som har rømt fra en institusjon og er minst like gæærn som han selv. Er dette verdt å lese, tenker du kanskje nå? Hell, yeah. Ensomhet er en bitch og vi trenger å se hva utenforskap kan gjøre med det skjøre byggverket kalt menneske.
Jan Roar Leikvoll, Eit vintereventyr. Hvor mye lengsel kan et menneske inneha? Eit vintereventyr legger lista skyhøyt. At dette er en debutroman er nesten helt umulig å forstå. NRK Bokprogrammet lagde et fint innslag om den nå avdøde Leikvoll. Kan ses her.
Hanne Ørstavik, Kjærlighet. En kveld og en natt. En mor og en sønn. Dette er en bok om å falle i saktefilm. Dette er det høyeste og stilleste skriket, perfekt utarbeidet i et nydelig negativt rom hvor handlingen puster elektrisk mellom bokstavene.
Hanif Kureishi, Intimacy. I løpet av 24 timer følger vi en middelaldrende far, som veier for og imot om han skal forlate kona og de to sønnene sine. Vi sitter åndeløse på første rad, helt til vi plutselig innser at boka ikke handler om faren, men om oss selv og alle våre behov for moral, rettferdighet og dogmer. En bok skal ikke ende på denne måten og det er nettopp derfor den må leses.
Åttende klasse
– Favorittdikt?
– After school, Street football, Eight Grade av Dennis Cooper (IDOLS 1989):
Their jeans sparkled, cut off
way above the knee, and my
friends and I would watch them
from my porch, books of poems
lost in our laps, eyes wide as
tropical fish behind our glasses.
Their football flashed from hand
to hand, tennis shoes gripped
the asphalt, sweat’s spotlight on
their strong backs. We would
dream of hugging them, and crouch
later in weird rooms, and come.
Once their ball fell our way
so two of them came over, hands
on their hips, asking us to
throw it to them, which Arthur did,
badly, and they chased it back.
One turned to yell, “Thanks”
and we dreamed of his long
teeth in our necks. We
wanted them to wander over,
place deep wet underarms to
our lips, and then their white
asses, then those loud mouths.
One day one guy was very tired,
didn’t move fast enough,
so a car hit him and he sprawled
fifty feet away, sexy, but he was
dead, blood like lipstick, then
those great boys stood together
on the sidewalk and we joined them,
mixing in like one big friendship
to the cops, who asked if we were,
and those boys were too sad to counter.
We’d known his name, Tim, and how
he’d turned to thank us nicely
but now he was under a sheet
anonymous as God, the big boys crying,
spitting words, and we stunned
like intellectuals get, our high
voices soft as the tinkling of a
chandelier on a ceiling too high to see.
– Tidenes beste bok?
– Jerzy Kosinsky, The Painted Bird. Vi befinner oss på et uspesifisert sted i Øst-Europa, mens andre verdenskrig raser. Gjennom en forlatt, ung og jødisk gutt sine øyne, vandrer vi fra landsby til landsby på jakt etter mat og husly. Verden faller fra hverandre. Vi møter mennesker på sitt mest desperate og kyniske og snart er det ikke vi som leier gutten, det er ham som leier oss. Når du etterhvert forstår tittelen på boka, vil du for alltid ha et lite hull i hjertet som minner deg om at mennesker er svake og skjøre, men viljen til å overleve skal man faen ikke kødde med. Noen lager en film av den nå. Ser ganske lovende ut:
