I sin debutroman Kaptein på egen skute gir Kjetil Nordengen oss innblikk i livet til Andor Leine, en helt alminnelig mann. Han er en godt likt og dyktig medarbeider som lever et skjermet A4-liv, jobber ni-ti-fire og stadig mottar godord og små forfremmelser.
Ting går likevel fullstendig av hengslene da Andor lar seg intervjue til jobbens intranett. En moteblogger henter ut fotografiet av ham – hvor han er iført en grå allværsjakke og olabukser med dårlig passform – og bruker det til å illustrere den nye trenden normcore – «en mote for den som innser at hun eller han bare er én av syv milliarder».
Kjøp Kaptein på egen skute som e-bok her
– Jeg ville at en helt vanlig mann skulle trekkes fram i media nettopp for sin vanlighet. Og normcore-trenden er jo nettopp kjennetegnet av «et ønske om å passe inn heller enn å skille seg ut», som jeg skriver i boka, forteller Kjetil Nordengen.
Uvanlig godt om et vanlig menneske.
Brage Egil Herlofsen, Universitas
Spenningsfeltet mellom normal og unik
Videre blir Andor intervjuet av VG, hvor han offisielt blir utpekt som den nye trendens «poster boy».
Under intervjuet blir han kjent med frilansfotografen Mina og hennes ølglade kompiser. Mens Andors familie, kolleger og tidligere bekjentskaper setter pris på Andor nettopp fordi han er så normal og trygg, skåler Mina og hennes gjeng for at han er unik. Han er faktisk så normal at noen skriver om ham!
Som nyslått normcore-kjendis sysler Andor med den forlokkende tanken om å «bli fri», i stedet for å bli værende i sin trygge jobb. Men hva skal til for at et menneske virkelig kjenner seg fritt? Og hvordan skal han forholde seg til at det unike ved ham er evnen til ikke å skille seg ut? Andor blir sittende igjen med de store spørsmålene om hvem han egentlig er, og hvordan han vil fortelle sin historie.
– I romanen møter Andor mennesker som opphøyer det normale eller vanlige, men også en del andre som feirer det å være alternativ eller «kontrær». Jeg tror de aller fleste av oss kjenner litt på spenningen mellom å ønske å være vanlig og høre til, og å skille oss litt ut på vår egen måte, ha vår egen identitet. Dette blir også en drivkraft i Andors selverkjennelsesprosess, forteller Nordengen.
OM FORFATTEREN
KJETIL NORDENGEN
Navn og alder: Kjetil Nordengen, 38 år.
Opptar meg ved siden av skrivingen: Å være pappa og å løpe så mye jeg kan.
Her skriver jeg: På g-jemmekontoret.
Leser nå: Cappelen Damms debutanter, Hamsun og kommentarfelt på Facebook.
Hører på: Norsk musikk i alle sjangre: The Good, The Bad and The Zugly, Torgeir Waldemar, Anton Ruud, Janne Hea, Granem og Happy Dagger. Ellers er jeg veldig glad i å høre på ingenting.
Største inspirasjonskilde: En post-it som henger ved pulten min, der det står «Finn på noe!».
Tre nettsteder jeg alltid sjekker: Nrk.no, Google Maps og Strava
Ble inspirert av en fyr på T-banen
Han forteller at han ble inspirert til å skrive romanen da han så en fyr på T-banen og tenkte at «han der var det ingenting spesielt ved». Deretter ble han nysgjerrig på hvordan det ville fortone seg om denne mannen plutselig, mot sin vilje, ble kjendis. Og særlig om årsaken var fordi det ikke var noe spesielt ved ham i det hele tatt.
– En variant av denne idéen er brukt i boka, og er det som setter i gang historien. Det er mulig idéen var inspirert av tittelen på Robert Musils roman Mannen uten egenskaper (nei, jeg har ikke lest hele). Sikkert også en eller annen Woody Allen-film, sier Nordengen.
– Vil skrive om noe jeg tror folk kan relatere til
Det er som regel idéene som driver arbeidet fremover mens han skriver. Da haster han av gårde og tenker lite på at det han skriver skal være god prosa. Bearbeidelse av teksten skjer senere, i flere runder. Den nåværende romanens språk er både strammere og bedre, og en del fikse idéer og utsvevende digresjoner er luket ut. Utgangspunktet for denne prosessen var at han ville gjøre det så lett som mulig for seg selv å skrive godt.
– Det vil si å skrive i en stil som var slik jeg selv ville likt å lese, og at jeg skulle skrive om ting jeg har erfaringer med og bryr meg om, og som jeg tror folk kan relatere til, som jobb, familie, relasjoner og identitet, forteller Nordengen.
Jeg håper virkelig at Nordengen har flere bøker i seg.
Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad
– Jeg jobbet lenge med å få til de første 70 sidene. Målet var å etablere hovedkarakteren i en slags utgangsposisjon og en fortellerstemme som passet. Da det var gjort, måtte jeg bare finne på resten.
Hvor har du hentet inspirasjonen til alle Andors tanker og interaksjoner?
– Fra mitt eget hode og verden rundt meg. Jeg må jo tenke disse tankene selv før jeg gir dem til Andor. Og det jeg ikke har opplevd selv, må jeg bare finne på. Inspirasjon finner en jo over alt, om en er åpen for det, fastslår debutanten.
