Hele forlags-Norge har gått sammen om den store kampanjen #lesesommer der Agnes Ravatn og Erlend Loe er med i en rekke reklamefilmer for lesning. Vi håper vel alle på at dette kan bli den fine feriesommeren i eget land der vi leser mange flotte bøker i stedet for bare å runde Netflix.
Erlend Loe (f. 1969) debuterte med romanen Tatt av kvinnen i 1993. Han fikk det store gjennombruddet både nasjonalt og internasjonalt med Naiv. Super i 1996, og den fikk raskt benevnelsen generasjonsroman. Erlend Loe har også et suksessrikt forfatterskap for barn, der bøkene om truckføreren Kurt er helt sentrale, alle illustrert av Kim Hiorthøy.
Her er fem av Erlend Loes beste romaner:
Tatt av kvinnen
Sjelden har en debutroman fått slike kritikker som Tatt av kvinnen. Den fikk for eksempel terningkast 6 i VG, og Erling Bøe skrev: «Den treffer oss i hjerne, mage og ryggmarg med stor kraft … vi humrer fra første til siste side.»
Tatt av kvinnen er en humoristisk historie om maktesløshet i kjærligheten. Det er en slags advarsel til alle unge menn og kvinner. Man fryder seg kostelig over Loes sarkasmer og den unge mannens betraktninger om seg selv og sitt forhold til kvinnen:
«Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satt seg ned og pratet. Alltid om hvor glad hun var i stillhet, om hvor godt det er bare å være alene. Pratet og ble aldri ferdig. Det hendte jeg sovnet, forsvant i små øyeblikk, men hun merket det ikke. Jeg våknet, hver gang med et lite rykk, av og til med en lyd fra strupen.»
Naiv. Super
Naiv. Super fikk et enormt gjennomslag, og ikke minst internasjonalt fikk den masse oppmerksomhet. I Sverige mente Expressen at den var «et lite mesterverk» og forfatteren Göran Tunström uttalte: «Om jeg var ung og leste Naiv.Super, skulle jeg i ren inspirasjon selv ville bli forfatter.»
Omtalen i England og Tyskland var like panegyriske. The Times anmelder mente for eksempel: «Loe skriver med samme følsomme letthet som Salinger, og hans ofte komiske fortellerstemme sender tankene til Salingers Holden Caufield. En sjarmerende roman.»
Vi var mange som begynte å lage lister inspirert av romanen og siterte flittig for eksempel: «Jeg gir stort sett faen i rom, men jeg har problemer med tid.»
Den 25 år gamle hovedpersonen i Naiv. Super har to venner. En god og en dårlig. Og så har han en bror som ikke er så altfor sympatisk. Når denne broren slår ham i krokket, raser tilværelsen hans sammen. Han mister sin begeistring og troen på at alt vil gå bra til slutt og havner i en eksistensiell krise. Han bryter opp fra sitt vanlige liv, dropper studiene og låner brorens leilighet. Der tilbringer han tiden dels med å leke dels med å reflektere over ting han liker og misliker. Det hele er skildret med en særlig blanding av ironi og naivitet der en lengsel etter den tapte barndom ligger under.
L
L kom ut 1999 og fikk Bokhandlerprisen det året. Også den fikk stor oppmerksomhet og hyllest internasjonalt. I Berlingske Tidende fikk den seks stjerner, og Politiken omtalte L som «denne vittige, vidunderlige, vidtløftige roman».
L er en slags parodi på en dokumentarroman. Den var et resultat av en ekspedisjon der Erlend Loe dro med sine beste venner til en øde Stillehavsøy. Det fører til en eventyrlig morsom roman om et prosjekt som er dømt til å mislykkes, om en generasjon som er et helt annet sted enn de foregående generasjonene som skapte myter og menn. Det er også en roman om dagens unge menn, og en hyllest til humoren og fellesskapet.
Doppler
Kritikerne var også svært positive til Doppler der Loes naive og absurde humor også ga oss elgkalven Bongo. Det er en fengslende, skarpsynt og morsom roman som byr på alvorlige undertoner og kritikk av det moderne forbrukersamfunnet. Sindre Hovdenakk i VG mente Doppler var Loes beste bok siden Naiv. Super.
Doppler er en vellykket mann av sin tid. Familiefar med to barn, fint hus og god jobb som han drar til hver morgen i sin Volvo. En dag faller han av sykkelen på en tur i marka. Halvt svimeslått registrerer han en ro han ikke har kjent på lenge. Han slipper de trivielle tankene om nytt bad og valget om armatur og fliser. Borte er også den evinnelige surringen av barnesangene fra sønnens tallrike videoer, mens erkjennelsen om farens død blir tydeligere.
Doppler forlater jobben, hjemmet og familien og flytter ut i skogen. Naturen er vakker, mørk og dyp og han finner selskap i en elgkalv han kaller Bongo. Han prøver å leve som jeger og sanker, men må erkjenne at når det gjelder behovet for skummet melk, må han ta steget videre til bytteøkonomi.
Helvete
Helvete er Erlend Loes siste bok. Den kom ut i fjor sommer og er nå akkurat kommet ut i pocketutgave. Ifølge Stein Roll i Adresseavisen er den «satans artig», og han ga den terningkast 6.
Nyskilte Rakel har flyttet fra enebolig til rekkehus og har barna i oddetallsuker: «Rakel hadde hatt et tøft år, men hun var ikke lei seg, men hun var litt lei seg likevel».
I partallsukene har hun mye tid, og en dag bestemmer hun seg for å gå løs på rekkehusets hageflekk med den litt rustne spaden som står i skjulet. Ikke før har hun begynt å grave, så støter hun på en lem som viser seg å føre, bokstavelig talt, lukt til helvete. Med umiskjennelig loesk blikk og humor blir vi med på en reise til det mørkeste sted på jord, der Rakel får et kjærlighetsforhold til djevelen – som snakker nynorsk.
