Denne våren ga Ingvar Ambjørnsen ut kortromanen Ingen kan hjelpe meg, der Elling leser og kommentere den franske forfatteren Michel Houellebecqs roman Lanzarote.
Der hadde Elling som vanlig friske meninger. Det inspirerte nettstedet KulturPlot/Dagens Perspektiv til å inkludere Elling i et utvalg nordmenn de har intervjuet om Norge etter koronoakrisen. De ønsket seg bidrag fra folk de «anser som ekte «tenkere», og ba dem svare på noen konkrete spørsmål om hva nå, lille land» for å få fram noen nye perspektiver på «den norske framtiden»».
Med min kjennskap til det norske folk stiller jeg meg tvilende til om «vi» har lært noe som helst i løpet av denne perioden.
Elling i intervjuet med KulturPlot
– Ikke lært noe som helst
I intervjuet er Elling, som vanlig, ikke særlig optimistisk: «Med min kjennskap til det norske folk stiller jeg meg tvilende til om «vi» har lært noe som helst i løpet av denne perioden.»
Elling forteller også hva han syns om den nye «følsomheten», og forteller om at håndvask-fokus ikke akkurat er nytt for ham.
Les hele intervjuet med Elling her
Yoko Ono er en sjarlatan
Før han lot Elling gjenoppstå i 2018 i romanen Ekko av en venn, reiste Ingvar Ambjørnsen Norge rundt og arrangerte Elling-kvelder for et entusiastisk publikum.
Her hadde han latt Elling bli blogger, og tekstene kunne bare oppleves på disse arrangementene. Men denne høsten kan alle få del i dem, for i september kommer det ut en ny bok som består av en samling av disse blogg-tekstene, pluss materiale fra Elling-nytt på Facebook. Samlingen heter Yoko Ono er en sjarlatan.
Der sitter Elling i enkefru Annelore Frimann-Clausens sokkelleilighet på Grefsen og skriver om det som faller ham inn; om sine favorittretter fra barndommen, om hvor i all verden menneskene kommer fra, om aktuelle saker i nyhetsbildet og om minnene han bærer med seg om sin kjære mor. Han skriver om hagestell og flesk og duppe, om livet i den vesle kjellerleiligheten, men han har også sterke meninger om mye og mangt. For eksempel om Yoko Ono.