Til tross for koronapandemien har dagene vært ganske hektiske for Sondre Lerche de siste månedene.
Den observante følger på Instagram har kanskje lagt merke til den hektiske reiseaktiviteten han har bedrevet. Lerche har nemlig holdt solokonserter over hele landet denne sommeren.
Men nå om dagen er det en litt ensom snømann som stadig dukker stadig opp på profilen hans, hva skjer med det?
Jo, Sondre Lerche har blitt barnebokforfatter.
– Da jeg ble kontaktet av forlaget med spørsmål om jeg noen gang hadde tenkt på å skrive for barn, svarte jeg umiddelbart ja!, forteller Lerche.
– Som kunstner er man aldri langt unna tanken på barndom.
Selv om boka Snømannens jul viser en ny side av Lerche for mange, er han ikke helt ukjent med å skrive for barn. Lerche er også mannen bak mange av sangtekstene til Fantorangen.
– Jeg hadde utrolig mye gøy med å skrive Fantorangen-låtene. Da jeg skulle i gang med barneboken hadde jeg klare tanker om hvilken retning jeg måtte dra fortellingen i for å nå barnepublikumet, sier Lerche.
En snømanns ensomhet
Resultatet er den nydelige billedboken Snømannens jul. En vakker, spennende og tankevekkende historie.
Hovedpersonen er en snømann, som av naturlige årsaker er dømt til å stå ute – i all slags vær og vind. Der ute ser han hvordan menneskene koser seg med juleforberedelsene i husene sine.
Ideen bak Snømannens jul kom, ikke overraskende, fra en sang Sondre skrev på engelsk for noen år tilbake. Han greide aldri helt å slippe tematikken: hvordan er det egentlig å være snømann, og stå ute i all slags vær mens vi andre har det godt og varmt og trygt?
Boka har en tydelig parallell til mennesker som er på flukt
Etter hvert gikk altså Snømannens jul fra å være en låt på engelsk, til en liten fortelling på rim. En fortelling som har tydelige paralleller til mennesker som er på flukt. Snømannens jul er historie for små barn, men det er også en bok som kan utfordre foreldrene som leser den.
Jeg ønsket å lage noe som fikk barna til å stille foreldrene litt til veggs.
– Jeg ønsket å lage noe som fikk barna til å stille foreldrene litt til veggs. Barn opplever nok teksten på sin egen måte, men jeg tenkte at det kunne være fint om dette store temaet var forankret i en liten fortelling. Så er det opp til foreldrene hvor mye de zoomer ut, og hvor stor samtalen skal bli.
Illustrasjonene er bokas «melodi»
Mens Lerche jobbet med teksten og forsøkte å knekke koden, fikk han se de første skissene fra illustratør Victoria Sandøy.
– Det var først da det gikk opp for meg at boka hadde livets rett, sier han.
Utfordringen for meg var å få språket til å synge, og da jeg så illustrasjonene skjønte jeg at det var de som var melodien.
– Tegningene var som en bekreftelse på at fortellingen var verdt å fortelle—det å se dem var som å få av støttehjulene og oppleve mestring! Victoria så mulighetene i teksten min, og blåste liv i den på en helt magisk måte. Utfordringen for meg var å få språket til å synge, og da jeg så illustrasjonene skjønte jeg at det var de som var melodien.
Det å skrive på rim falt helt naturlig for Lerche, som har holdt på som låtskriver siden tenårene.
– Jeg fant nok språkfølelsen tidlig, både på engelsk og norsk, først gjennom A-ha, og senere gjennom musikalske poeter som Joni Mitchell, Elvis Costello og Cole Porter.
Overskudd til Amnesty
Det er helt tydelig at Lerche har kost seg med skriveprosessen, og på spørsmål om det blir flere barnebøker svarer han umiddelbart ja.
– Det kommer en ny bok til våren! Redaktøren min og jeg har allerede snakket om en tredje bok, og har ingen planer om å gi meg som barnebokforfatter med det første.
Deler av overskuddet fra boka doneres til Amnesty International og deres arbeid med folk på flukt. Dette var et viktig samarbeid for Lerche.
– Det føltes naturlig å understreke underteksten ved å ha en samarbeidspartner som er en seriøs aktør—det blir som en bro inn i den virkelige verden, og en påminnelse til de voksne om hva slags ansvar vi har.
