«Når noen blir syke, endres livet enkelte ganger like mye for de pårørende, som kan måtte bære mye av byrden», sier Gunn Marit Nisja. Da hun debuterte med Naken i hijab i 2011, ble hun nominert til Bokhandlerprisen og solgte over 20 000 eksemplarer. Jeg skal ta vare på deg er hennes femte roman.
– Situasjonen gjør krav på tiden, på tankene, på fokuset, andre aktiviteter og mennesker man var opptatt av får ikke lenger plass. Å kunne være der for en annen kan oppleves givende. Men i tillegg er det uunngåelig at man opplever sorg, irritasjon, frustrasjon, kanskje både overfor den syke du er glad i, og systemet, påpeker Nisja.
Kjøp Jeg skal ta vare på deg som e-bok her
Livet snus på hodet
I Jeg skal ta vare på deg er det en helt vanlig kveld på Viljas studenthybel da moren Idun, som bor langt unna, ringer. Samtalen blir derimot alt annet enn vanlig. Moren snakker forvirret og usammenhengende. Vilja synes hun høres beruset ut, selv om hun aldri drikker. Skremt tar Vilja affære, og moren blir lagt inn på det lokale sykehuset. Da Vilja kommer dit, forteller legen at moren er rammet av akutt hjernesykdom.
Over natten blir livet snudd på hodet for dem begge. Vilja, som skulle være student og tenke på eksamen, revyen og kjæresten, blir nærmeste pårørende for sin egen alvorlig syke mamma. Dermed må hun ta noen vanskelige valg.
– Vilja er en kreativ jente som leter etter sin egen vei ut av en vanskelig bakgrunn. Nå virker det likevel som om skjebnen vil føre henne i en loop tilbake til stedet og familien hun kommer fra, forteller Nisja.
– Hun er en «slåsskjempe», både fysisk, da hun vokste opp, og emosjonelt og mentalt som ung voksen. I boken får hun noe nytt å kjempe for.
Situasjonen gjør krav på tiden, på tankene, på fokuset, andre aktiviteter og mennesker man var opptatt av får ikke lenger plass.
Gunn Marit Nisja om å være pårørende
Må vende tilbake til hjembygda
I Jeg skal ta vare på deg må Vilja ta ansvar for morens framtid så vel som sin egen. Dette betyr at hun må sette sitt eget liv på vent, og vende tilbake til hjemstedet. Hennes forhold til kjæresten endrer seg – hun begynner å søke trygghet i ham, mens han søker spenning i henne. Samtidig handler boka også om en splittet familie som forsøker å vokse sammen omkring noe nytt.
– Oppveksten har gjort at Vilja har et konfliktfylt forhold til hjembygda. Hun har dype sår, og har hatt behov for å holde avstand. Samtidig er hjembygda også en slags geografisk «mor», som man aldri kan slutte å elske, og alltid vil ønske å forsones med, påpeker Nisja.
Du har også i flere av dine tidligere bøker skrevet om det å vende hjem?
– Ja, selv om temaene jeg skriver om kan være nokså ulike, ligger det en hjemlengsel der som en understrøm, sier Nisja.
– Om meg selv har jeg alltid sagt at jeg kan føle meg hjemme hvor som helst i verden, eller kanskje egentlig ingen steder. Jeg har også en hjembygd og en familie jeg ser for lite av. Og når jeg skriver, tyter nok akkurat det opp fra underbevisstheten.
– Den boka har jeg lett etter
Nisja forteller at Jeg skal ta vare på deg er ikke bygget på selvopplevde hendelser i direkte forstand. Men for en del år siden skjedde noe lignende i hennes nære omgangskrets.
– Den innledende episoden i romanen, der en ung datter får en telefon fra moren sin, er tatt fra virkeligheten. Jeg fikk følge livet til disse menneskene tett, og etter hvert tenkte jeg at dette fortjener en roman. Da jeg luftet idéen for min nære venninne, ble hun glad og sa: «Så flott – den boka har jeg lett etter.», sier forfatteren.
– Jeg håper flere med henne vil oppleve det slik, og er ydmyk og glad for hjelpen jeg har fått av henne til research.
Inspireres av menneskemøter
Nisja blir aller mest inspirert av menneskemøter, men opplever at frø til romaner egentlig finnes overalt: I opplevelser, kunst, litteratur, hva noen sier på nabobordet på kafé.
– Det er bare å vanne frøene, så begynne historiene å vokse fram. I perioder hvor man er rolig og oppmerksom kommer mye inspirasjon, da er det fint å notere og fylle opp lageret til neste prosjekt, forteller Nisja, som også leser mye, og inspireres av andre forfattere.
– Akkurat nå leser jeg Beate Grimsrud, Margaret Atwood og Sofi Oksanen. Tre ganske ulike kvinner, der altså.
