Den ferske romanen til Erik Fosnes Hansen er ulik det meste annet du har lest. I en verden hvor gullmakere og dyr som snakker opptrer med største selvfølgelighet, flettes en rekke fantastiske, nifse, spennende, uventede og morsomme hendelser elegant sammen. Alt med en liten, tysk-aktig by som ramme.
Er Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin en thriller? En komedie? En fabel, et eventyr eller en drøm? Skal vi tro de vilt begeistrede anmelderne, har den elementer fra alt det nevnte. Og nettopp dette er med på å gjøre den helt unik.
Kjøp Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin som e-bok her
En rent diktet verden
Tilbake til dette med det drømmeaktige. Det er blitt nevnt av flere om Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin at alt som skjer i den, skjer som i drømme. Hva ligger så egentlig i det?
– Ja, hva betyr det at noe er en drøm?, spør Erik Fosnes Hansen og fortsetter:
– I en drøm kan det jo skje veldig mye som ikke er like realistisk. Samtidig har drømmene sin egen innebygde logikk. I denne boken møtes ofte elementer fra flere tidsaldere og virkelighetsplan i én og samme scene. Handlingen er lagt til en tyske by som heter Jüterbog, som for så vidt finnes i virkeligheten. Men byen i boken har veldig lite å gjøre med den søvnige, lille byen Jüterbog øst i Tyskland. Samtidig kjenner vi heller ikke igjen dagens Tyskland i boken, men heller mange utgaver av Tyskland, slik landet har vært opp igjennom århundrer.
Selv vil han beskrive romanen som en fabel, eller et eventyr, hvor fantasien står i høysetet. Nettopp fordi boka tar utgangspunkt i en rent diktet verden, har han valgt å kalle den «uvirkelighetslitteratur».
– Det betyr selvsagt ikke at den ikke har en handling eller at den ikke er forståelig. Tvert imot – det er faktisk blitt en thriller, som handler om et politisk attentat, sier forfatteren.
En drøm om gullmakere og snakkende dyr
Idéen til boka sprang ut fra en drøm han faktisk hadde.
– Min kone Erika [Fatland] og jeg var og besøkte Ingmar Bergmans gamle hjem på Fårö. Et fantastisk sted, fylt med atmosfære. Den første natten vi var der, hadde jeg en drøm som ble de to første åpningsscenene i boken, hvor vi møter gullmakerne og katten og hunden som snakker, forteller Fosnes Hansen.
Han satte seg ned ute på et bord med utsikt over havet og skrev ned scenene. Tanken var at han måtte følge disse bildene et sted, og se hva som skjedde.
– Det interessante var at hver gang jeg forsøkte å tvinge fortellingen inn i et spor hvor jeg styrte, stoppet det opp, mens hver gang jeg bare lot fantasien og forestillingsevnen herske, fortsatte historien, påpeker forfatteren.
Katten hadde aldri vært så skremt før i noen av sine liv.
Fra Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin
Å nyte fremfor å tolke
Selv om romanen har mange tolkningsmuligheter, vil Fosnes Hansen selv at at leserne først og fremst skal glede seg over å oppleve en god fortelling når de leser Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin.
– Romanen kan være en allegori over vår egen tid, over fenomener vi kjenner fra nettet, over pulveriseringen av blant annet det tradisjonelle kunst- og kulturbegrepet, og også over radikalisering av unge mennesker, sier Fosnes Hansen.
– Når dette er sagt, vil jeg nødig gå mer inn på de ulike tolkningene. For meg er det fremfor alt viktig at boken oppleves ikke som et innlegg om noe som helst, men at leserne kan nyte den som en fortelling som gjør bare det en fortelling kan. Nemlig å være en fortelling, uten føringer.
Uten at han vil sammenligne seg med de to mesterne, nevner han at hvis det er noen romaner den ligner på, kan det være Bulgakovs Mesteren og Margarita eller Boris Vians Dagenes skum.
– Heller ikke de romanene innbyr til noen entydig tolkning, de kan være veldig mange ting på én gang. En god fortelling, mener jeg, er alltid noe mer, regnestykket aldri helt opp. Det er alltid en rest. God litteratur lever videre i deg.
Paralleller til Falketårnet
Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin kan sies å ha noen likhetstrekk med Fosnes Hansens hyllede debut Falketårnet, som tok Norge og utlandet med storm. Fosnes Hansen er både enig og uenig.
– Ja og nei. Nå er det jo 35 år siden jeg debuterte, så jeg håper jo det ikke har stått stille siden da!
– Falketårnet er på mange måter en annerledes bok, men den har også noe av det samme ved at den er en fabel med trekk som ikke er realistiske. Og så er de vel også begge på et vis drømt frem. Det begynte med en innskytelse, og deretter tok det ene bildet det andre.
