Da Kazuo Ishiguro ble utropt til Nobelpris-vinner i 2017, jublet lesere over hele kloden. I motsetning en del andre vinnere i prisens over hundreårige historie er Ishiguro en forfatter som bestandig er blitt lest av et bredt publikum, og han har mange hengivne fans. Bøkene har helt siden debuten i 1982 vært trykket i store opplag, også her til lands.
Mest kjent blant Ishiguros åtte romaner og ene novellesamling er Resten av dagen, som han fikk Booker-prisen for i 1989. Filmatiseringen av romanen, med Anthony Hopkins i hovedrollen som butleren Stevens, mottok intet mindre enn åtte Oscar-nominasjoner. Den nye norske bokutgaven som kom ut etter Nobelprisen, måtte trykkes opp i fire opplag.
Men Ishiguro har mer å by på. Under finner du tips til fem uforglemmelige bøker av Kazuo Ishiguro.
Skumring over landskapet
Ishiguro ble født i Nagasaki i Japan i 1954, men flyttet til Surrey sør for London sammen med foreldrene og en søster i 1960. Faren var oseanograf, og ble hyret av den britiske regjeringen til et forskningsprosjekt. Debutromanen Skumring over landskapet (på norsk i 1985) er en av to Ishiguro-bøker som utvilsomt er preget av barndomsminner fra Japan.
Fortellingen starter i 1950. Fem år etter atombomben er Nagasaki fremdeles i sjokktilstand. Etsuko er gift og venter sitt første barn. Hun tilbringer mye tid sammen med venninnen Sachiko og hennes lille datter Mariko – et selvrådig, drømmende og fantaserende barn. Sachiko planlegger å forlate Japan og å reise til USA med en amerikansk soldat. Barnet viser sin motstand på sitt eget, merkelige vis.
Flere år senere treffer leserne Etsuko igjen i England – også hun har latt seg friste til å forlate Japan og ta med seg barnet sitt til et fremmed land. Hun er gift på ny og har fått en datter til. Men den første datteren er død – for egen hånd. Etsukos ensomhet i et nytt land avspeiler den bunnløse kløften mellom det gamle og det nye Japan, der bånd og erfaringer ble brutt med en sjelden brutalitet.
Resten av dagen
Butleren Stevens har nærmest gått i arv på lord Darlingtons gods. Faren hans var butler før ham og tjente lorden på samme selvutslettende og lojale måte. Nå har en amerikaner overtatt godset. Han tilbyr Stevens noen dagers ferie. Målløs tar butleren imot tilbudet og legger ut i retning Miss Kenton, den gamle husholdersken som forlot dem så brått.
Mens han kjører, tenker Stevens tilbake på sitt butlerliv. Det har aldri falt ham inn å stille spørsmål ved tilværelsens prinsipper; hans kall har vært å pusse og polere, og administrere andres lyd- og spørsmålsløse flid.
Ut av bokens lavmælte, fortettede handlingsløp, stiger et bilde av England fram: Et imperium holdt oppe av klasseskiller, maktutøvelse og pene manerer, som nå styrer mot forfall og oppsmuldring. Mens Stevens nærmer seg gjensynet med Miss Kenton, trenger plagsomme tanker seg på: lojalitet, verdighet, plikttroskap … Ligger det likevel noe annet i begrepene enn det han alltid har forestilt seg? Og kanskje han ikke skulle ha avvist Miss Kentons forsiktige tilnærmelse en gang for lenge siden?
Gå aldri fra meg
Kathy, Ruth og Tommy var elever ved Hailsham, en idyllisk kostskole på den engelske landsbygda. Elevene der fikk den beste omsorg, de ble opplært til at de var spesielle og enestående og at de hadde en bestemmelse. Men hva ble det egentlig av dem?
Kathy, som nå er blitt 31, lar tankene vandre tilbake til årene på Hailsham. Langsomt avdekkes urovekkende kunnskaper om det livet elevene der ble eslet til. Gradvis går sannheten om oppveksten opp for Kathy, Ruth og Tommy, og det blir klart for dem hva fremtiden vil bringe.
Gå aldri fra meg er en roman om uskyld, kunnskap og tap. Time Magazine utropte dentil «Tiårets roman», mens Dagbladets anmelder Jonny Halberg oppfordret folk til å «gå ut, klask[e] originalen eller oversettelsen i disken og dra fram kortet.»
I 2019 kom romanen på fjerde plass på The Guardians liste over de 100 beste bøkene på 2000-tallet.
En kjempe begravd
Med denne boken, som kom på norsk i 2016, tok Ishiguros forfatterskap en dristig ny retning.
Hovedpersonene Axl og Beatrice lever i en tid da folk virker ute av stand til å huske selv de viktigste ting. De bestemmer seg brått for å besøke en sønn som de hadde glemt at eksisterte, og legger ut til fots. På vandringen treffer de en kriger, en ridder og et barn som alle slår seg sammen med dem.
Følget møter en båtsmann som har til oppgave å ta folk over til de dødes øy, og bare dersom et par kan overbevise ham om at de virkelig elsker hverandre, vil han ta dem med over sammen. Axl og Beatrice plages av redsel for at de ikke vil klare testen og dermed bli adskilt for alltid. Er det kanskje fordi de ikke husker at de er så sikre på at kjærligheten deres er så sterk at den kan overvinne selv døden?
I En kjempe begravd leker Ishiguro med referanser til britisk mytologi, sagn og fortellinger. Men innerst i romanen – begravd i drager og riddere og alt som hører sjangeren til – befinner det seg et vakkert og rørende portrett av et ekteskap. Ishiguro skildrer hvordan alt i våre liv, selv våre høyest skattende minner, kan være sårbare. Vi er alltid utsatt for å miste det aller mest kostbare vi eier.
The Guardian omtalte boken som «Game of Thrones med samvittighet» og mente den var «avhengighetsskapende lesbar».
Nobelforedraget
Noe av det mest bemerkelsesverdige med Ishiguros forfatterskap, er hvor sterkt han forandrer seg fra bok til bok. Fra debuten med sitt japanske tema, via oppgjøret med nyere engelsk historie i Resten av dagen,til de science fiction- og fantasy-inspirerte sene romanene er det stor avstand.
Da Ishiguro holdt sitt Nobelforedrag under prisseremonien i Stockholm i desember 2017, fortalte han hvordan han i «små, uanselige øyeblikk» har opplevd «stille, personlige gnister av åpenbaring» som har satt ham på nye tanker. Flere ganger har musikkopplevelser vært avgjørende. Ishiguro innså for eksempel at han måtte la butleren Stevens’ «rustning slå sprekker» i Resten av dagen etter at han hadde hørt Tom Waits synge «Ruby’s Arms». Han nevner også Bob Dylan, Bruce Springsteen og Nina Simone som inspirasjonskilder.
Avslutningsvis i Nobelforedraget nærmer han seg en slags poetikk:
«[Jeg har] lagt vekt på det lille og det private, for i bunn og grunn er det det arbeidet mitt handler om. En person som skriver i et stille rom og forsøker å nå ut til en annen person, som leser i et annet stille – eller kanskje ikke så stille – rom. Historier kan underholde, noen ganger fremvise eller fremme et poeng. Men for meg er det viktigst at de kommuniserer følelser. At de appellerer til det vi deler som mennesker, på tvers av våre grenser og det som skiller. Historier er omgitt av store, glamorøse industrier: bokindustrien, filmindustrien, fjernsynsindustrien, teaterindustrien. Men når alt kommer til alt, dreier historiene seg om at en person sier til en annen person: Slik føles det for meg. Forstår du hva jeg sier? Kjennes det slik for deg også?»
Nobelforedraget er opplysende og inspirerende lesning, enten man skriver selv eller bare vil bli bedre kjent med Kazuo Ishiguro. Foredraget er med i de siste pocketutgavene av Resten av dagen, Gå aldri fra meg og En kjempe begravd.
Her finner du Nobelforedraget i e-bokutgave.
Kazuo Ishiguros åtte første bøker på norsk ble oversatt av Kari og Kjell Risvik. Nobelforedraget er oversatt av Aase Gjerdrum.
Klara og Solen lanseres 2. mars 2021.
