De andres land er den første romanen fra fransk-marokkanske Leïla Slimani etter verdenssuksessen Vuggesang. En lovende start på Slimanis familiesaga, mente Aftenpostens anmelder Mari Grydeland om boka, som er den første boks i en varslet trilogi inspirert av hennes besteforeldres historie.
I De andres land møter vi en ung kvinne fra Alsace, Mathilde, som forelsker seg i en marokkansk soldat. Forelskelsen fører henne videre til Marokko uten å ane hva som er i vente i det nye landet hun kommer til.
Romanen tar oss med til tiden etter krigen, til et sted hvor langvarige tradisjoner barker sammen med gryende modernitet.
Allikevel fremstår De andres land som en samtidsroman med temaer som fortsatt er aktuelle og preger vår samtid. Både på et følelsesmessig og politisk plan.
Slimani belyser på et originalt vis hvordan Nord-Afrikanske og Europeiske verdier og tradisjoner braker sammen med stor kraft. Hun fanger også opp de store sosiale forskjellene samfunnet er preget av, og viser hvordan unge kvinner blir bundet opp av gamle tradisjoner.
En historie som ventet på å bli fortalt
I likhet med hovedkarakterene i boka, var Slimanis besteforeldre to personer med totalt ulik bakgrunn: Han en marokkansk soldat for kolonihæren, mens moren hadde fransk bakgrunn og var oppvokst i Alsace. Slimanis bestemor fascinerte henne med sine mange historier om sin ungdom – ikke nødvendigvis sanne, alle sammen – men noe som ga næring til ideen om å skrive om familiehistorien.
– Da jeg forstod hvor uvanlige og merkelige mine besteforeldre var, skjønte jeg også mer av hvem jeg selv var og hvor følelsen av rastløshet, som jeg kjenner på innimellom, kommer fra. Fra dette spesielle ekteskapet og min mors to kulturer.
I De andres land blir Mathildes ankomst til sitt nye hjemland blir alt annet enn hva hun hadde forventet. Da de kommer til gården Amin har arvet, begynner realitetene å melde seg. Jorda er karrig og steinete og mange liker ikke ideen om det blandede ekteskapet mellom de to.
Paret får to barn som Mathilde tar seg av, men omgivelsene gjør det stadig vanskeligere for henne. Det fransk-styrte Marokko er gjennomsyret av hverdagsrasisme, tradisjonene annerledes, og mannen Amin viser liten forståelse for situasjonen. Men Mathilde gir ikke opp. I de andres land kjemper hun en innbitt kamp for egen verdighet og lykke.
En hovedkarakter som blir satt på prøve
Mathilda er til å begynne med ung, tidvis litt naiv, lunefull og egoistisk. Men ettersom historien skrider frem møter hun livets prøvelse med stort mot og verdighet, sier Slimani.
– Hvem er egentlig Mathilda?
– Hun er en eventyrer som drømmer om å leve livet fullt ut, og å frigjøre seg fra den lavere middelklassen hun kommer fra. Hun er også en svært sensuell person som ofrer all sin kjærlighet til mannen sin.
– Tror du hun hadde reist til Marokko om hun visste hva som var i vente der?
– Det er jeg ikke sikker på. Som mange andre unge kvinner er det vanskelig å forestille seg hva livet har i vente, og ikke minst hva et ekteskap innebærer. Hun tror nok at kjærligheten kan overvinne alt. De kulturelle forskjellene og kolonitiden skaper imidlertid en vanskelig hverdag for henne. Men når man egentlig tenker over det: alle som blir voksne må jo møte sin del av skuffelser og motløshet på veien.
Hadde Mathilda valgt et tradisjonelt liv i Frankrike, hadde ikke det nødvendigvis vært et bedre liv, sier Slimani.
– Hvordan kommer hun seg igjennom alle prøvelsene, tenker du?
– Hun overlever, som vi alle gjør, takket være familien. Mathilde kunne like gjerne møtt på en voldelig ektemann i Frankrike også, de finnes over hele verden. Det gjør også fiendtlige innstilte familier. Jeg tror at hun endte opp sterkt knyttet til Marokko, akkurat som min bestemor. Hun ble til slutt en marokkaner.
Første bok i trilogi
Leïla Slimani har selv vokst opp i Marokko, men flyttet til Frankrike allerede som 17-åring for å studere. Etter å ha jobbet flere år som journalist, debuterte hun med romanen I udyrets hage i 2014. To år senere ga hun ut Vuggesang, en roman som gjorde henne til en internasjonal litterær verdensstjerne.
Selv har hun giftet seg med en franskmann og fått to barn. Det er ikke helt uten betydning for hennes litterære virke, for det å bli mor påvirker helt tydlige hennes litterære karakterer.
– Jeg ble en annen kvinne den samme dagen som jeg fikk barn. Jeg fikk også en ny forståelse av utfordringene man møter som mor og kvinne. Man har en tendens til å glemme hvem man er. Vi blir stadig revet mellom personlige og egosentriske ambisjoner og våre plikter som foreldre. Alle karakterene mine, menn og kvinner, føler disse tårene.
