I De andre møter vi Gabe, familiefaren som ser sin datter forsvinne i en bil på motorveien samtidig som politiet sier hun ble drept i huset deres sammen med Gabes kone. Ingen tror ham, og hvileløst bruker han all sin tid på å forsøke å spore opp datteren alle sier er død. C.J. Tudors nye thriller handler om kidnapping, frykt og de mørkeste krokene av Internett.
Møt C.J. Tudor på Krimfestivalen.no fredag 19. mars kl. 11. Be om påminnelse på e-post før sendingen starter her.
C.J. Tudor er fantastisk. Jeg kan nesten ikke vente på hennes neste trekk.
Harlan Coben
Frykten for å miste et barn
Er De andre en fortsettelse av temaene du presenterte i dine tidligere bøker?
– På noen måter er det en fortsettelse. Likevel er det kanskje mer en spennende thriller enn mine tidligere romaner, og det er den første der jeg utforsker min dypeste frykt – frykten for å miste et barn. Men den har fortsatt noen av de overnaturlige antydningene som leserne liker. Håper jeg, i hvert fall!
Når vi møter Gabe, leter han etter datteren. Kona Jenny er myrdet. Hvordan vil du beskrive de to karakterene?
– Gabe er en som har brukt mye av livet sitt på å gjøre opp for feil fra fortiden. Han er en mann som aldri har følt seg god nok, aldri følt seg fortjent til sin vakre familie. Jenny elsker ham, men det er stor mangel på forståelse mellom de to. De kommer fra veldig ulike bakgrunner, og forskjellene mellom dem setter forholdet deres under press. Det verste for Gabe, etter at han mister Jenny og Izzy, er at han angrer på at han ikke var en god nok ektemann eller far da han hadde sjansen.
Ble historien inspirert av virkelige hendelser?
– To ting inspirerte De andre. Vi lurer oss selv til å tro at forferdelige ting bare skjer med andre mennesker. At våre egne kjære på en eller annen måte er beskyttet. Frykten for at vi kan miste dem er for stor til å forstå. Så en natt satt jeg fast i trafikkork på motorveien. En sliten bil kjørte foran meg, og jeg hadde fulgt den en stund. Tankene begynte å vandre, hva ville skje hvis et ansikt dukket opp i bakruten til bilen? Kanskje noen i nød, noen som er kidnappet? Og hva om det var noen jeg kjente? Og til slutt gikk tankene ned i det mørkeste kaninhullet: Hva om det var mitt eget barn som ble kjørt bort i en merkelig bil når det egentlig skulle bli pakket trygt inn i dynen hjemme? Det ble starten for De andre.
OM FORFATTEREN
C.J. Tudor
C.J. Tudor er en britisk forfatter, bosatt i Nottingham sammen med sin partner og datter. Som sekstenårig sluttet hun på skolen, og hun har hatt en rekke jobber opp gjennom årene, blant annet som butikkmedarbeider, tekstforfatter, radioreporter og hundelufter.
Hennes store internasjonale gjennombrudd kom med Krittmannen, som var hennes første roman. Her i Norge fikk boken Gullkulen for å være den beste oversatte krimroman utgitt i Norge 2018. Også hennes andre krimroman, Gullungen, ble en stor suksess i mange land.
Thrilleren De andre handler om kidnapping, frykt og de mørkeste avkrokene av Internett.
Den tidligere familiefaren Gabe kjører hjemover, blir liggende bak en rusten gammel bil, og oppdager plutselig et lite ansikt i bakvinduet. Munnen mimer ordet pappa. Det er hans fem år gamle datter, Izzy, som politiet har sagt at ble drept i huset deres sammen med Gabes kone.
Tre år senere kjører Gabe fremdeles dag og natt opp og ned motorveien på leting etter bilen som forsvant med datteren hans. Håpet om å finne henne igjen nekter han å gi opp, selv om alle andre mener at hun må være død.
Fran og datteren hennes, Alice, tilbakelegger også noen kilometer på motorveien. Men ikke på leting. På flukt. De prøver å ligge et steg foran de som vil dem vondt. For Fran kjenner sannheten. Hun vet hva som hendte med Gabes datter. Hun vet hvem som er ansvarlig. Og hun vet hva de vil gjøre med henne og Alice hvis de finner dem.
Skrevet om De andre:
«Fascinerende, dramatisk og hjerteskjærende.» Woman & Home
«En fars desperate søken etter sin forsvunne datter danner hjertet av denne komplekse thrilleren, som er full av tap, lengsel og hevn.» Sunday Mirror
Det mørke nettet
Det mørke nettet – the dark web – spiller en viktig rolle i boken. Hvordan lærte du om denne skyggesiden av vår digitale verden?
– Jeg undersøkte på nettet og snakket med en vennlig pensjonert detektiv jeg kjenner. Jeg fant ut hvordan jeg fikk tilgang til det mørke nettet og hvordan det fungerte, men jeg gikk faktisk ikke inn der. Jeg følte det var en Pandoras eske jeg ikke trengte å åpne.
Er det mørke nettet faktisk rigget på en slik måte at det som skjer i De andre kunne ha skjedd?
– Vel, min bok er åpenbart fiksjon, men jeg tror det er mange ting som eksisterer som vi ikke vet eller vil vite om. Hver gang jeg tenker «Å, det kunne ikke skjedd i det virkelige liv», vil det komme en sak i nyhetene som gjør at jeg må revidere tankegangen min.
– Krittmannen (2018) ble lagt til den fiktive byen Anderbury, basert på hjembyen min Salisbury i Wiltshire. Jeg sa i et intervju en gang at «ingenting skjer der». Noen få uker senere var russiske forgiftninger i Salisbury overalt i nyhetene…
Usannsynlig, men mulig
Boken avslører historien lag for lag gjennom å grave i karakterenes bakgrunn. Hva synes du er mest utfordrende når du skriver?
– Å holde oversikt over hvor de forskjellige karakterene er, hva de gjør og hva som er motivasjonen deres. Samtidig må man sørge for at historien er troverdig. Det er det tøffeste. Du må til en viss grad også tøye grensene for troverdighet og tilfeldigheter, men trikset er å forhåpentlig gjøre det på en slik måte at det fortsatt virker mulig.
Hva slags historier inspirerer deg?
– Stort sett er det små ting som skjer i mitt eget liv. Ting jeg ser eller hører. De fleste av bøkene mine begynner med «Hva om?».
Med De andre har du dykket så dypt ned i hevn som mulig. Hva er ditt neste prosjekt eller tema?
– Religion, barnemishandling, eksorsisme, hedenske ritualer. Lette, luftige ting! Boken heter The Burning Girls [norsk utgave kommer i 2022. Red.anm.]. Den handler om Jack Brooks, en prest og aleneforelder som tar over et lite sogn i en avsidesliggende landsby og snart oppdager alle slags mørke, skumle ting som har skjedd og fremdeles skjer der. For fem hundre år siden ble åtte protestantiske martyrer brent på bålet. For tretti år siden forsvant to tenåringsjenter, og for to måneder siden begikk den tidligere presten selvmord. Det er bare å glede seg!
