Denne ukas dikt er hentet fra diktsamlingen Almanakk av Håvard Rem. Rem er en av våre fremst poeter. Han har et rikt og variert forfatterskap og har i alt utgitt ti diktsamlinger. Almanakk er hans første diktbok på åtte år, og den kom ut i november 2020. Den består av ett dikt for hver dag i året, fra 1. januar til 31. desember. Årets mange merkedager er markert med egne dikt, fra påske og jul til kvinnedagen og podagradagen.
Her er sangtekster, sonetter, blues, nidviser og stev om forelskelse og alderdom, om svangerskap og terrorhendelser, om døgnet og året, om livet og tiden etter siste istid. Mange av dem er minnedikt om mennesker som har gått bort de siste årene, kjente og ukjente, fra Rolv Wesenlund til forfatterens mor.
Ukas dikt er Rems langfredagsdikt som han har kalt «Førtiende langfredagsdikt».
FØRTIENDE LANGFREDAGSDIKT
Jeg vet ikke om akkurat du har levd
men jeg tror at en som deg ble korsfestet
En fredag om våren når livet våkner
ble hender og føtter kvestet
Det må gjøre vondt å hive etter pusten
når kroppen er naglet og naglen er rusten
I flere år enn du selv skal ha levd
har jeg skrevet et langfredagsdikt
når dagen har vært der og tankene også
En blir ikke ferdig med slikt
Din død har jeg tenkt å beskrive
så lenge jeg selv er i live
Det er vel en måte å feire på
i en bar i en by i nord
med folk som ikke plages av
at de ikke vet hva de tror
I min egen ungdom var barene stengt
den dagen du ble hengt
I år blir diktet om påskedag
og nakne kors uten pinte kropper
Naturen ville det slik at nå
springer de første bjørkeknopper
Det skyldes at påsken kom sent i år
og at klimaet sørger for tidlig vår
