Da forfatter Zora Neale Hurston døde i 1960, hadde hun hatt noen få, men trofaste lesere. Hun ble gravlagt i en umerket grav. Og slik kunne historien ha endt. Men i 1973, over ti år senere, besøkte Alice Walker stedet og satte opp et minnesmerke der hun trodde Hurston lå. På minnesmerket stod det å lese «Genius of the South.»
Dette var starten på Zora Neale Hurstons gjenreisning.
I dag er Blikket var vendt mot Gud obligatorisk for alle på videregående skole i USA. Også studenter som studerer amerikansk litteratur i Norge leser romanen. Thomas Hylland Eriksen har tidligere kalt Blikket var vendt mot Gud for «den perfekte roman» i Morgenbladet. I 2005 lagde Oprah film basert på boka. Zadie Smith har uttalt at det «finnes ingen bok hun elsker høyere.»
Historien om Janie
Hurston utga først Blikket var vendt mot Gud i 1937. Romanen handler om Janie, som gjennom livet har fire ulike etternavn. Det første etter bestemor, slaveetterkommeren som oppdrar henne, de tre neste etter ektemennene. Janie er vakker, med langt skinnende hår. Menn kan fort glemme seg når de ser den lange fletten nedover ryggen hennes.
«Det er eitt av litteraturens mange små mirakel at historia til Janie verkar frisk, skarp og aktuell for norske lesarar i dag,» skriver NRK i sin anmeldelse av boka.
Handlingen starter i Florida i 1920-årene, når Janie er purung og ligger under et blomstrende pæretre og drømmer om skjønnhet og lykke. Dessverre blir hun langt fra lykkelig i sitt første, hastig inngåtte ekteskap, ei heller i det andre – men når Tea Cake kommer slentrende og sprer om seg med sang og solskinn, kan hun endelig føle at livet er fullt av kjærlighet.
En dag driver insekter, slanger og alskens krypdyr, vaskebjørner, kattedyr og andre dyr østover. Til og med indianerne drar i vei. Det er varsler om uvær, storm, oversvømmelse og katastrofe. Janie og Tea Cake kvier seg for å følge flokken, men en dag brister demningen ved den store innsjøen.
Endelig oversatt til norsk
Til tross for at det lenge har vært en åpenbart betydningsfull bok, har ikke Blikket var vendt mot Gud blitt oversatt til norsk. Før nå. I serien Oversette mesterverk gir Cappelen Damm ut klassikere som fortsatt oppleves som særlig relevante, til tross for at de er skrevet for 30, 50 eller 80 år siden. Det er noen av landets fremste eksperter og oversettere som har plukket ut titlene. Blikket var vendt mot Gud er oversatt av Aase Gjerdrum.
– Blikket var vendt mot Gud er kanskje kroneksemplet på litteratur som burde vært utgitt på norsk, men som ble oversett i samtiden. Den beste litteraturen tåler tidens tann, sier redaktør Dagfinn Møller.
– Hurston døde kanskje ukjent, men har de siste årene blitt kanonisert. Det skyldes ikke bare den autentiske skildringen av et liv i en spesifikk periode, men like mye det tidløse i det menneskelige gjenkjennbare. Dessuten er hovedpersonen en utrolig fascinerende skikkelse, som jeg hadde stor glede av å bli kjent med.
Et unikt historisk innblikk
Kevin Steinman er amerikaner og har undervist i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at boka var svært viktig også sett i historisk sammenheng.
– Denne boka synliggjorde en kultur fra det som kalles «front porch-samfunnet» i sørstatene for aller første gang. Front porch, altså verandaene, var en viktig møteplass før i tiden, det var et naturlig sted å møtes for å snakke, eller fortelle historier.
– Ved å lage poesi av Janies reise til selvoppdagelse og dyp kjærlighet, skapte Hurston en fortelling som er like tragisk som den er oppløftende. Blikket var vendt mot Gud er en sjelsettende leseopplevelse, og en må-lese for alle som er interessert i amerikansk litteratur og historie, sier Steinman.
Fortsatt like aktuell
Også i 2021 lar de norske anmelderne seg fascinere av Hurstons roman. Leif Gjerstad i Bok 365 skriver om romanen at den er «…en engasjerende fortelling med fargerike personligheter som omhandler både rase, frihetslengsel, kjønnskamp og ikke minst den store kjærligheten.»
I lys av Black lifes matter-bevegelsen løftet journalist Gerd Elin Stava Sandve i Dagsavisen frem viktige afroamerikanske stemmer, blant annet Hurston:
«(Den er) en bauta i den afroamerikanske litterære kanon. En herlig frisk fortelling om et ditto kvinnfolk, en kvinne som endelig oppnår frihet idet hun slutter å la menn bestemme over henne.»
