Sigbjørn Mostue (f. 1969) er en allsidig og suksessrik forfatter som skriver for både voksne og barn. Hans fantasy-trilogi, Alvetegnet, er foreløpig trykket i over 100 000 eksemplarer, og har gitt ham både Arks barnebokpris og en Brageprisnominasjon. Sigbjørn har også skrevet Mørkeboka, i samarbeid med Matthijs Holter. Sammen med illustratør Ketil Bleidin er han nå blant superfinalistene til den nye Bokslukerprisen for deres felles bokprosjekt Zombie-Bjarne. Høstens bok, I morgen er alt mørkt, har fått strålende kritikker og er nå solgt til Danmark. Det danske forlaget har også kjøpt Sigbjørns nye bok, I morgen er alt mørkt: Marlens historie, som skal ut neste år, uten å ha lest et eneste ord! Noe som er ganske sensasjonelt. Sammen med Johnny Brenna har han skrevet de tre kriminalromanene: Operasjon Helena (2012), Operasjon Føniks (2013) og Operasjon Hydra (2014). Sigbjørn er for øvrig utdannet idéhistoriker, har tidligere jobbet som redaktør, men skriver nå på fulltid.
Foto: Tanya Hanzalowa Wibye
– Ja, mange! I det hele tatt gjorde bøker et sterkt inntrykk på lille Sigbjørn. Og jeg var heldig, jeg hadde folk rundt meg som vennlig veiledet meg til gode leseopplevelser – som ved å sørge for at det alltid lå harde, firkantede og flate pakker under juletreet. Det kunne være en bok om Knerten eller Ole Alexander, og deretter bar det opp til Kløfta bibliotek for å låne de andre bøkene i serien. Og så begynte jeg å snuse rundt i hyllene etter nye, spennende titler. Dessuten hadde fattern tatt vare på sine gamle guttebøker: fra råbarske Tarzan til Krig og fred i Tostrupsgate (beintøffe greier fra Oslos østkant på 30-tallet). Og indianerbøker, selvsagt. Da jeg noen år senere begynte å lese Kjell Hallbings bøker, var jeg solgt. Da begynte bokslukeralderen for alvor.
– Begge foreldrene mine leste for meg: moren min valgte gjerne Lindgren og Vestly, mens fattern insisterte på Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Sistnevnte leste han med buldrestemme og stor innlevelse, så det var nesten som trollet selv satt der og ropte: «Her lukter kristenmanns blod!» Kanskje ikke så rart at de tre første bøkene mine hentet inspirasjon nettopp fra folkeeventyrene …
Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?– I tillegg til det ovennevnte, først og fremst en kjærlighet til gode, godt fortalte historier og utvikling av fantasi. Som jeg ofte sier på forfatterbesøk: Lesing er for en forfatter hva løping er for en fotballspiller: det er rett og slett basisen, grunnlaget for hele greia. Det er godt mulig at forfatterkallet kommer innenfra, men jeg tror nå at det som lokker det ut, er andres bøker. Lysten til å gjøre for andre, hva andre forfattere har gjort for deg: rett og slett å gi en uforglemmelig leseopplevelse, med alt hva det innebærer.
