«Jeg lærer meg elskerinnens alle regler så fort at jeg tenker at jeg har et spesielt talent for det». Hovedpersonen i Den andre kvinnen ikler seg rollen som elskerinne med stor innlevelse.
Hun jobber i kantinen på Norrköpings sykehus og har forelsket seg i en eldre, gift overlege. De innleder et lidenskapelig forhold.
Mye minner om en klassisk legeroman i handlingen i Therese Bohmans Den andre kvinnen (og en spennende sådan), men under overflaten ligger skarpe observasjoner om status, klasseskiller og kjønnsforskjeller. Romanen ble nominert til Nordisk råds litteraturpris da den kom ut.
Formen er ikke tilfeldig valgt, har Bohman forklart til Dagbladet:
– Jeg hadde selv lest mange såkalt «dårlige romaner» da jeg var yngre, og var preget av legeromanene og sykehusseriene. Menn med makt virker tiltrekkende. Og på sykehusene blir det så tydelig. Et sykehus er et klart hierarki med overlegene på toppen.
Kjøp Den andre kvinnen på tilbud til 99,-
Rom for dårlige valg
Som kantineansatt befinner hovedpersonen seg lengst ned i sykehusets hierarki. Hun finner seg verken til rette hos kvinnene rundt seg, eller på jobben. Men hun vet med seg selv at hun ikke hører hjemme der, at hun er ment for noe større i livet; hun skal bli forfatter, leve ut en kunstnertilværelse et annet sted langt borte.
– Klassereiseperspektivet i «Den andre kvinnen» sikter mot en tilværelse hvor man kan holde på med kunst på et eller annet plan. Kunst som en del av tilværelsen. Denne middelklassetilværelsen er både noe hun vil ha, og noe hun forakter. Hun liker egentlig verken arbeiderklassen hun kommer fra, eller middelklassen som hun beveger seg mot. Som klassereisende kjenner man seg ganske hjemløs, både der man kommer fra og der man er på vei, sier Bohman i et tidligere intervju med Boktips.
Den eldre legen Carl Malmberg blir en snarvei til et bedre liv.
– Det hadde vært så selvfølgelig å skrive denne historien med hovedpersonen som offer. For patriarkatet, og for denne mannen som er eldre og kommer fra en høyere samfunnsklasse. Men jeg ville ikke det. Jeg ville skrive om en slik relasjon som noe en kvinne kan velge, aktivt, sier hun videre.
I romanen beskriver hun hvordan kvinnefellesskapet hun omgir seg med forakter hovedpersonens valg. Men selv dårlige valg er også en del av kvinnefrigjørelsen, mener Bohman:
– Jeg synes det burde inngå i den kvinnelige frigjørelsen, å få lov til å gjøre destruktive valg. Det er vel et tema i det jeg skriver. Ikke nødvendigvis destruktive valg, men å få lov til å gjøre valg som ikke er «oppbyggelige».
Nominert til Nordisk råds litteraturpris
Da den Den andre kvinnen utkom på svensk i 2014 ble den nominert til både Sveriges Radios romanpris og Nordisk råds litteraturpris, og vekket oppsikt hos kritikerne i både Sverige og Norge.
«Denne romanen har alt,» skrev Ida Vågsether i Stavanger Aftenblad da den norske oversettelsen kom i 2017, og ga den terningkast 6.
Anette Os i Fædrelandsvennen trillet en femmer, og skrev: «Romanen er til tider morsom og lett, seinere blir den urovekkende og uforutsigbar. Teksten overrasker, samtidig som den klarer å virke realistisk.»
– Romanen fungerer både som en sterk historie om det å være «den andre kvinnen» i et forhold, samtidig som den diskuter kjønn og klasse. Jeg tror noe av nøkkel til Bohmans suksess med denne boken er at hun skriver tilsynelatende tilgjengelig, men likevel veldig intelligent, om gjenkjennelige relasjonelle og politiske spørsmål, sier den norske redaktøren for boken, Dagfinn Møller.
Therese Bohman er født i 1978 og bor i Stockholm. Hun jobber også som kulturjournalist for blant annet Expressen. Etter Den andre kvinnen har også romanen Aftenland utkommet på norsk.
Det er Monica Aasprong som har oversatt Den andre kvinnen til norsk.
