I sin nye Facebook-gruppe skriver Ingvar Ambjørnsen om bøker som begeistrer eller irriterer ham. Bli medlem av gruppa «Ambjørnsens Krim & Kram» her. Under kan du lese hans knall-anmeldelse av Paula Hawkins nye psykologiske thriller, Langsom ild.
Knallgod krim
Det er vår i London. Det spirer langs kanalene. En tidlig morgen blir den unge Daniel Sutherland funnet drept ombord i en husbåt. Nokså snart blir det klart at ugjerningen etter alt å dømme er utført av en som hører hjemme i nabolaget. Og når det viser seg at opptil flere personer kan knyttes direkte til den døde, er det duket for et tett og fint krimdrama av god, gammeldags kaliber. Paula Hawkins er forfatteren bak den nervepirrende psykologiske thrilleren Piken på toget som herjet salgslistene verden over for et par år siden. Hun kan kunsten å mane frem en atmosfære av både uhygge og sitrende spenning. Når jeg personlig mener at årets bok er bedre enn Piken på toget, har det å gjøre med at forfatteren denne gang viser frem nok en side ved sitt lysende talent. For når så jeg sist hovedpersonene i en krim skildret med så stor ømhet, ja kjærlighet? Og det til tross for at de jammen har sine mørke sider, hele gjengen.
Min personlige favoritt er Laura. En storkjefta ung kvinne som på grunn av en trøkk seksten i barndommen har mistet et par sikringer. Hun har lett for å bli forbanna, og like lett for å le høyt når det lønner seg å holde kjeft. Joda, hun innrømmer å ha vært ombord i husbåten til Daniel på en liten one night stand kvelden før. Og at hun ga ham en på trynet da han begynte å bli ufin i kjeften etterpå. Skulle bare mangle! Men drepe ham? Aldri i verden! Kors på halsen!
En annen pussig skrue er naboen Miriam. Det er hun som finner David, og ringer politiet. Men hvorfor plukker hun med seg husnøklene til Laura som ligger i blodpølen på bordet? Uten å si det til noen? Og hvorfor hater hun suksessforfatteren Theo, som bor rett nede i gaten, og har mer enn nok med sin egen skrivesperre? Og med eksen sin, som han fremdeles elsker så høyt at det nærmer seg… vanvidd?
En tredje sterk kvinneskikkelse er Irene. En gammel enke, som går naturlig inn i rollen som bokens Mrs. Marpel. Hun følger med fra sin plass ved vinduet, men viser også handlekraft og vågemot når hun mener det trengs. Andre nøkkelpersoner er Theos eks Carla, og hennes fordrukne søster Angela. Og hvem var nå egentlig denne David som får skåret strupen over i bokens begynnelse? Hadde han noe med fetterens død å gjøre, eller er det bare oppspinn?
Denne gangen skyves politiet for en gangs skyld helt ut på sidelinjen, og det føles både naturlig og befriende. Det er de mistenkte som hele tiden bærer handlingen, og som stadig konfronterer hverandre med nye opplysninger om fortid og nåtid, slik at den skyldige til slutt settes til veggs.
Spennende. Morsom. Rørende. Langsom ild er en bortimot perfekt kriminalroman.
