Ella Marie Hætta Isaksen hadde stor suksess med Derfor må du vite at jeg er same i 2021. Boka fikk strålende kritikker i blant annet NRK og Morgenbladet, som skrev: «Kombinasjonen av kunnskap og erfaring gjør Derfor må du vite at jeg er same til en vidtfavnende og verdifull utgivelse.»
Boka forteller Ella Maries historie om hvordan det er å vokse opp som same, samtidig som den tar sikte på å sette lys på undertrykkelsen av det samiske folk, dets kultur og språk.
Boka er også tilgjengelig i nord-samisk utgave, oversatt av Kari Mákreda Utsi.
Den nord-samiske utgaven kan du bestille hjem her.
I 2021 intervjuet vi Hætta Isaksen om boka og hvordan det har vært for henne å være en offentlig representant for det samiske.
Fornorskningspolitikk
– Som et offentlig samisk ansikt i Norge har jeg oppdaget store kunnskapshull i den norske majoritetsbefolkningen, sier Ella Marie Hætta Isaksen.
Over natten fikk nemlig den nå 25 år gamle Isaksen rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik.
Isaksen håper mange har noe å lære av boka.
– I dag kan man gå gjennom hele skoleløpet i Norge, til og med ta høyere utdanning, og likevel ikke lære de grunnleggende tingene om samisk kultur og historie. Jeg ville gjøre noe for å tette kunnskapshull, og fortelle om en underkommunisert fornorskningshistorie, som fortsatt preger samer i dag, sier Hætta Isaksen.
Fornorskingspolitikken på 1800- og 1900-tallet gikk ut på at samer skulle «assimileres» inn i det norske samfunnet: Samisk språk ble forbudt på skolene og samene ble forsøkt omvendt til kristendommen, med de konsekvenser at store deler av samisk kultur og historie gikk tapt. I tillegg gjorde lover det vanskelig for samer å eie land.
«Tanken var at man kunne hjelpe samene på en best mulig måte dersom de gav slipp på sitt eget språk, sin religion og klesstil, som signaliserte hvilken minoritet de hørte til», skriver ndla.no.
Jeg tror majoritetsbefolkningen hadde hatt godt av å lære om hvordan traumer kan gå i arv
Traumer som går i arv
– Jeg tror majoritetsbefolkningen hadde hatt godt av å lære om hvordan traumer kan gå i arv, og hvordan fornorskningen derfor fremdeles preger dagens generasjoner, sier Isaksen.
Hun mener fornorskingen av samer egentlig aldri tok slutt, og venter fortsatt på at det norske storsamfunnet skal ta et oppgjør med politikken.
– For meg hadde det vært verdifullt om storsamfunnet kunne forstå at kampen for overlevelsen av våre språk og vår kultur, er en reell og stor kamp for oss den dag i dag, sier Hætta Isaksen.
I 2018 oppnevnte Stortinget en uavhengig kommisjon for å granske fornorskingspolitikken og dens urett overfor samer, kvener og norskfinner.
– Behovet for å skrive boka meldte seg etter Stjernekamp
I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte.
Historiene publikum fortalte henne i etterkant av Stjernekamp-seieren, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen.
– Behovet for å skrive denne boka meldte seg etter Stjernekamp i 2018. Ved å bli et offentlig samisk ansikt i Norge, oppdaget jeg store kunnskapshull i den norske majoritetsbefolkningen. Samtidig fikk jeg en unik mulighet til å gjøre noe med det. Med denne boka vil jeg utdanne storsamfunnet, bidra til forståelse og forsoning, sier Isaksen.
Med denne boka vil jeg utdanne storsamfunnet, bidra til forståelse og forsoning
Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.
Isaksen forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.
Hætta Isaksen sier det også har vært spesielt viktig å få frem aspekter ved kulturen som folk kanskje ikke er kjent med.
– Jeg skriver om språkkamp, bevaring av hverdags-joiken, og verdien av urfolkskultur i miljøspørsmål. Samtidig ville jeg løfte frem problematikker som vi, internt i de samiske samfunnene, må ta tak i.
