Fikk ADHD-diagnose som 44-åring: – Jenter har en tendens til å forsøke å tilpasse seg

I videoen over kan du se samtalen ellom forfatter Kristin Leer og psykiater Astrid Haram fra lanseringen av ADHD – 7 veier til ny forståelse.

«ADHD hos voksne er enda en relativt ny diagnose. Da jeg ble diagnostisert for vel åtte år siden hadde vi så vidt begynt å ta inn over oss at ADHD også kunne finnes hos voksne: Inntil relativt nylig hadde vi jo tenkt at dette var noe en vokste av seg og at ADHD først og fremst omfattet gutter», sier Kristin Leer.

Til tross for å ha levd et liv med udiagnostisert ADHD, har hun klart seg gjennom medisinstudiet, er i spesialisering i psykiatri og har nå attpåtil skrevet bok. Den heter ADHD: 7 veier til ny forståelse og gir nye innfallsvinkler til hvordan ADHD kan forstås, gjennomgår diagnosekriterier og behandlingsformer og tilbyr ypperlige mestringsstrategier for hverdagen.

Det var nettopp i hverdagen at Leer merket at noe ikke stemte. 

– For meg ble det veldig vanskelig å organisere hverdagen.  Jeg kom stadig for sent. Jeg glemte avtaler eller andre ting som var viktige for ungene mine. Jeg syntes det var veldig vanskelig  å avgrense og starte oppgaver, som å rydde en loftsbod eller betale regninger. Jeg følte at alt ble veldig «kavete», forteller hun. 

Likevel tok det 44 år før hun ble diagnostistert. Leer tror det har sammenheng med at hun er kvinne. 

Lær mer om ADHD i boka ADHD – 7 veier til ny forståelse. Bestill boka hjem her!

Jenter med ADHD overses

Inntil nylig antok man nemlig at forekomsten av ADHD er betydelig høyere hos gutter enn hos jenter. ADHD-forskning har hatt fokus på gutter og menn, som en konsekvens av at gutter oftere fremviser «typiske» adferdsproblemer, og derfor har lettere for å bli fanget opp, skriver Leer i boka. Men nyere forskning viser at det ikke finnes noen forskjeller mellom jenter og gutter på kjernesymptomene for ADHD. 

– En forklaring på dette er at gutter og jenter oppfører seg ganske forskjellig sosialt i barneårene. Jeg tror jenter har en tendens til å forsøke å tilpasse seg når de føler at de ikke passer inn. De forsøker ofte å maskere utfordringene sine, forteller Leer. 

Der gutter med ADHD blir oppdaget fordi de oppfører seg urolig i klasserommet, forblir jenter udiagnostisert fordi de heller drømmer seg bort. 

– Jeg tror det også kan ha sammenheng med at vi mennesker har en tendens til å finne det vi ser etter. Siden ADHD lenge ble oppfattet som en «guttediagnose», tenker jeg at vi nok har oversett både gutter og jenter med ADHD av uoppmerksom type, sier Leer og sammenligner med hvordan man lenge overså tegn til hjerteinfarkt hos kvinner, ettersom det ble sett på som et mannesykdom. 

Menn forventes å fungere ADHD-aktig

Å være kvinne med ADHD kan ofte innebære andre utfordringer enn det gjør hos menn.

– Hos jenter vises ikke hyperaktiviteten like markant som hos gutter, men den er der. Konstant fikling med hår, penner, pennal, og så videre. Jentene er også ofte veldig verbalt aktive i  situasjoner de kjenner seg trygge i. De har ofte store problemer med å organisere seg selv både hjemme og på skolen. De glemmer hva de skal gjøre på badet om kvelden, må følges opp tettere enn ande jevnaldrende. Drømmer seg bort eller faller ut av samtaler, sier Leer.

Leer påpeker at kjønnsrolleforventningene kan være utslangsgivende for hvordan det er å leve med ADHD i perioder av livet.

Mødre med ADHD og full jobb ser jo at de ofte ikke klarer å gjøre alt like flott som andre mødre

– Særlig i familie- og småbarnsperioden er det adskillig høyere forventinger til kvinner enn menn, sier Leer.

I boka nevner hun et eksempel fra eget liv: Selv om både Leer og hennes mann begge var i full jobb, var det Leer som fikk påpekninger om at ting som takkekort for gaver til barna, ble glemt.

Leer skriver at «enhver mann forventes nærmest å fungere litt ADHD-aktig: Det er en slags allmenngyldig sannhet at menn ikke fikser multitasking, at de aldri kan klare å sortere skittentøy eller holde rede på når minsten skal i bursdagsselskap».

– Mødre med ADHD og full jobb ser jo at de ofte ikke klarer å gjøre alt like flott som andre mødre. Jeg tror det gir stor slitasje på selvtilliten til mange kvinner med ADHD, sier Leer.

ADHD hos jenter påvirkes av hormoner

Også rent biologisk kan det virke som ADHD gir andre utslag hos kvinner. De kvinnelige kjønnshormonene påvirker kognitiv fungering hos alle kvinner, forteller Leer, og for personer med ADHD kan det gi ekstra utslag. Symptomer kan ha sammenheng med menstuasjonssyklusen og østrogennivåer. Leer skriver at mange kvinner opplever reduserte symptomer under graviditet, mens overgangsalderen kan føre til en forverring.

– Det kan kanskje innebære at kvinner med ADHD er litt ekstra sårbare premenstruelt og i overgangsalderen. Jeg tenker at det ikke er så problematisk, bare en tar høyde for det. Kvinner med ADHD bør for eksempel få tilbud om østrogen ved overgangsalderen, sier Leer.

– Nyttig å vite hva en skal se etter

– Om man mistenker at en selv eller noen man kjenner har udiagnostisert ADHD, hva burde man se etter? 

– Om du eller en du kjenner sliter med å komme i tide, ofte er uoppmerksom, strever med å organisere seg, har store humør svingninger og kanskje er mye i bevegelse kan det være lurt å lese litt mer om ADHD før en kontakter fastlegen.  Mange av symptomene er jo noe alle kan kjenne seg igjen i, men er disse symptomene så framtredende at de medfører nedsatt funksjon vil det nok være nyttig å be om henvisning til utredning via fastlegen. Derfor kan det være nyttig å vite litt mer om hva en skal se etter. 

For forfatteren var det en lettelse å vite, og hun er tydelig på at man får et bedre liv med diagnostisert ADHD enn å være udiagnostisert. ADHD kan ha noen forbløffende positive sider, men kan også bety et liv i motbakke, og spennet i funksjonssvikt kan være stort.

Lær mer om ADHD i boka ADHD – 7 veier til ny forståelse. Bestill boka hjem her!