I sin første roman levendegjør Jonas Sundquist hvordan det er å være ung voksen i Oslo, med festing, lengsler og hemmeligheter, i spennet mellom ensomhet og den totale følelsen av samhørighet.
Men for hovedkarakteren Theodor i Jeg tror du hadde likt Ulrik er én hemmelighet større enn alle.
Fortellingen sprang ut fra et ønske hos forfatteren om å skrive et psykologisk portrett av hvordan det kan være å komme ut av skapet.
– Jeg ville skyve unna alt det rundt, som reaksjoner man får fra andre når man kommer ut og så videre, og virkelig bare studere følelsene og tankene som følger med en sånn prosess, sier debutanten.
Kjøp Jeg tror du hadde likt Ulrik som e-bok
– Godt og sårt om sorg og savn
Boka Jeg tror du hadde likt Ulrik har blitt et rått og ekte innblikk i hvordan det er å være homofil.
«En roman om å høre til, først og fremst i sin egen kropp, sine egne følelser, sin familie og venner, sine omgivelser og sitt liv. Jonas Sundquist skriver godt og sårt om sorg og savn etter første kjærlighet, selvhat og homofobi og om hvordan vi dypest sett er ensomme i vår lidelse», skriver Vinduets anmelder Sumaya Jirde Ali om boka. Hun fortsetter:
«Dette er så velgjort, for det er hemmeligheten, skammen og selvforakten som fulgte med den, som gjorde Theodor til et skall. Da jeg innså dette, kjente jeg på en berusende varme for Theodor, og en fascinasjon for Jonas Sundquist, som med denne gode debuten lekent har skrevet seg inn i norsk litteratur.».
Samtidig er psykologistudenten Theodors indre kamp, hans famling og lengsel etter identitet, sex og tilhørighet, noe som vil vekke gjenkjennelse hos de fleste lesere.
– Jeg håper vel bare at boka kan røre folk, og at de kan kjenne seg igjen i hvordan det er å være i tidlig 20-årene og på jakt etter tilhørighet i et helt nytt voksenliv, sier forfatteren.
– Jeg er glad for å føye meg inn i rekka av skeiv representasjon.
Jonas Sundquist
Han håper også på en bredere forståelse av hvorfor det kan være mentalt belastende å skulle bygge seg en ny identitet som skeiv, og har et ønske om å nå frem spesielt til de skeive. Han trekker frem da han så filmen Call Me by Your Name, og følte at det var hans egen historie som ble fortalt.
– Kanskje min roman kan bidra til det samme for noen andre. Det er jo mye å håpe på, men jeg er glad for å føye meg inn i rekka av skeiv representasjon, som heldigvis har vokst en del de siste årene.
om forfatteren
Jonas Sundquist
Navn og alder? Jonas Sundquist, 29 år
Hvor kommer du fra? Jeg er født i Oslo og vokste opp på Vestre Holmen, men har også bodd ti år i Lørenskog.
Når begynte du å skrive? Historien som går igjen i familien, er at jeg lærte meg alfabetet da jeg var fire og fylte flere kladdebøker med bokstaver. Men det første minnet jeg har av skriving, er Harry Potter-fanfiction jeg skrev da jeg var åtte.
Hva opptar deg ved siden av skrivingen? Jeg er journalist på fulltid, så mye tid går naturligvis til det. Ellers liker jeg å lese, gå turer i fjellet, og drikke øl i sola. Og så gamer jeg litt. Eller en del. Tidvis mye.
Hvor og når skriver du? Jeg skriver egentlig bare når jeg føler for det, men det skjer heldigvis ganske ofte. Blir litt skriving på hjemmekontoret etter arbeidstid, og ellers på hytta.
Leser nå: The Whispering Muse av Sjón, og Exit West av Mohsin Hamid.
Hører på: Diverse podkaster. Ellers er jeg en ganske spilleliste-orientert person. Den jeg hører på nå har en del Agnes Obel, Patrick Watson og Beirut.
Hva inspirerer deg? Kanskje mest å lese gode bøker. Om jeg har en lunken skriveperiode, hjelper det å lese noe jeg liker. Og ellers venner, familie, min kjære samboer, og en pils i parken.
Vil du anbefale en gammel bok? The Secret History av Donna Tartt. Men den er jo like gammel som meg, så forhåpentligvis ikke så gammel.
Vil du anbefale en ny bok? Jeg slukte og elsket Real Life av Brandon Taylor. Ellers er jeg stor Ishiguro-fan, og likte Klara and the Sun godt.
Hva ville du reddet ut dersom det begynte å brenne? Hvis vi
ser bort fra det åpenbare (samboer, hund og PC), så kanskje et par bilder jeg arvet etter oldefaren min, som var maler. Men jeg hadde nok bare løp uten å redde noe som helst.
Potensialet i skeive romanser
Sundquist legger til at det at hovedkarakteren er skeiv bidrar til å konkretisere en generell identitetsproblematikk som alle kan føle på:
– Identitetsspørsmål knyttet til legning gir deg på en måte en klart definert kamp, og en viss handlingsplan du skal gjennom for å komme i mål.
Det å skrive om homofili kan også forsterke en indre og ytre konflikt når det kommer til kjærlighet.
– Om man har en mannlig og en kvinnelig karakter som er mye sammen, ligger det litt i kortene at de vil utvikle følelser for hverandre. Men om man har to mannlige eller to kvinnelige karakterer, for eksempel, antar man stort sett at de ikke vil utvikle følelser for hverandre, så om en av dem plutselig gjør det, er mye lagt til rette for både indre og ytre konflikt. Personlig skjønner jeg ikke hvorfor ikke flere forfattere skriver om skeive romanser, når det er så mye potensial for hittil uutforskede fortellinger der, forteller Sundquist.
Kampen for å unnslippe egne følelser
Dobbeltlivet Theodor vikler seg inn i bidrar i høy grad til både indre og ytre konflikt. Og det får store omkostninger.
– En ting som interesserte meg veldig mens jeg jobbet med boka, var dette med hemmeligheter, og hvordan usagte ting kan skape store avstander mellom folk som ellers bare vil hverandre vel. Hemmelighold står nok ganske sentralt i historien, og det å ønske nærheten til andre, men ikke våge å nærme seg dem, sier Sundquist.
I utgangspunktet tenkte han at hovedkarakteren gradvis skulle lære mer og mer om egen psyke gjennom fagene han tok, men han fant ut at det motsatte passet bedre.
– Jeg syntes det passet bedre at han ikke helt er i stand til å overføre det han lærer til seg selv. Jeg syntes vel egentlig den barrieren mellom kunnskapen han får fra studiet og hans egen psykiske helse sa en del om hva slags person Theodor er, og om hvordan han forsøker å forholde seg minst mulig til eget følelsesliv, sier debutanten.
– For noen er det en enorm lettelse å komme ut av skapet, for andre er det kjempetungt, og så er det jo i tillegg noen som aldri klarer å ta det steget. Det finnes ikke noen entydige erfaringer her. Men dette er nå i alle fall Theodors historie, og jeg håper den gir litt innsikt og vekker sympati, avslutter Jonas Sundquist.
