Roy Jacobsen fikk sitt store gjennombrudd i 1991 med Seierherrene. Romanen ble folkelesning, den mottok Bokhandlerprisen, ble nominert til Nordisk råds litteraturpris og ble utgitt i en rekke land. Denne uka er det 30 år siden boka ble utgitt.
Tre generasjoner, klassereise og modernisering
Seierherrene er et rikt epos om vår egen tid, om det ufattelige spranget Norge som samfunn gjorde i løpet av et halvt århundre. Boka handler om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden. Det en bredt anlagt slektskrønike som spenner over tre slektsledd.
Vi følger Marta og hennes familie fra Helgelandskysten sommeren 1927 til Oslo våren 1990. Gjennom sønnen Rogern fra Årvoll som forteller i romanens andre del, får vi innblikk i landet og historien fra en annen innfallsvinkel.
Roy Jacobsen skildrer dette store tidsspennet i vårt lands historie med en imponerende innsikt og kunnskap, på en måte som har satt spor i norsk skjønnlitteratur. Romanen er blitt karakterisert som et stykke norgeshistorie skildret nedenfra, og litteraturkritiker Øystein Rottem har skrevet i Norges litteraturhistorie om boka at: «Med en bestemt slekt som illustrasjonsmateriale gir romanen et bilde av Det Store Spranget, det Jacobsen selv har kalt den revolusjonære omdannelsen av Norge til et sosialdemokratisk samfunn.»
Vi spurte fire profiler, to av dem også med drabantbyoppvekst, om deres forhold til boka og om hva som fortsetter å gjøre Seierherrene relevant i dag, 30 år etter at den utkom.
Linn Skåber:
– Så morsomt at dere spør meg om dette, det er nemlig en av mine virkelige favorittbøker, sier skuespiller og komiker Linn Skåber og forteller videre:
– Den satte seg rett i cellene mine, både som et tilbakeblikk på en tid som hadde vært, men også med så mye håp og fremtidstrang at jeg ble rørt både fremover og bakover. Boka forsvant liksom ikke ut av meg da jeg var ferdig. Jeg bærer den med meg ennå.
Hvilken relevans har boka i dag?
– Nettopp på grunn av dette historiske og samtidig personlige og menneskelige er den like aktuell og viktig i dag. Den minner oss om fellesskapet vårt og kraften vår og ikke minst følelsen av samhold med de som har levd før oss. Jeg har aldri lest en bok om igjen, men jeg vurderer Seierherrene. Jeg lengter etter påfyll av følelsen den ga meg.
Thomas Hylland Eriksen:
– Jeg leste Seierherrene i 1992 eller 1993, og jobbet da som nå på Sosialantropologisk institutt. Jeg har ikke lest den om igjen, men husker den som en roman om den store klassereisen, urbaniseringen og fremveksten av det rike og velorganiserte Norge. Rene reklameplakaten for Arbeiderpartiet, kunne man si, men den ville aldri ha fått sin posisjon dersom den ikke også var litterært god, forteller sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.
– Denne boken har noe vesentlig å fortelle dagens lesere. Den stiller linsen inn skarpt på en tid da det var både knapphet og solidaritet, bare et par generasjoner tilbake. Den kollektive glemselen er massiv når man lever i øyeblikkets tyranni, og nettopp derfor er det vesentlig å bli minnet om at det fantes en tid som ikke var totalt dominert av forbruk og individualisme, med oljen som effektivt glidemiddel.
Zeshan Shakar:
Tante Ulrikkes vei-forfatter Zeshan Shakar forteller at han leste Seierherrene tidlig i tjueåra.
– For meg satte den min egen familiebakgrunn – med én side av slekta fra Finnmark, en annen fra Faisalabad, og oppvekst i en multikulturell drabantby på østkanten av Oslo – inn i en større norsk, historisk kontekst.
Hvilken relevans har boka i dag?
– Boka er relevant på flere måter. Som en beskrivelse av sentrale bevegelser i det norske samfunnet som har forma hvem vi er i dag. Og også som en beretning om universelle sider ved en oppvekst, som håp, sorger og identitet, sier Shakar.
Torbjørn Røe Isaksen:
Høyre-politiker og tidligere minister Torbjørn Røe Isaksen er aller mest opptatt av Seierherrenes litterære kvaliteter.
– Jeg husker ikke akkurat når jeg leste boken, men det var på ingen måte 30 år tilbake. Jeg tipper det er 10-15 år siden. Da kjente jeg allerede omtalen av boken som den store, norske romanen om klassereiser og sosialdemokratiet. Men det mest slående for meg var skildringen av menneskene og miljøene, forteller han.
Om bokas relevans i dag sier han:
– Man kunne sikkert sagt noe om romaner som fanger et lands historie eller noe slikt, men jeg tror det først og fremst er leseopplevelsen som gjør at romanen har så lang varighet. For folk flest er viktighet og relevans helt underordnet opplevelsen av å lese en god og medrivende bok.
Ny jubileumsutgave
Den svensk forfatteren, oversetteren og kritikeren Staffan Söderblom oversatte Seierherrene til svensk i 1993. I anledning 30-årsmarkeringen utgis det en jubileumsutgave av boka designet av Stian Hole og med nyskrevet etterord av Söderblom. Etterordet gir en dypere forståelse av en moderne klassiker. Söderblom skriver bl.a.:
«Seierherrene er en roman om en nasjons utvikling, og om den sosialdemokratiske epoken. Den handler om nord og sør, by og land, den er en beretning om en tid og hva som skjedde med samfunnet etter krigen og i den perioden da Roy Jacobsen selv vokste opp. Seierherrene er en fortelling om tap og svik, men kanskje mest om lojalitet – hva nå lojalitet er.»
En prisbelønnet og høyt skattet forfatter
Roy Jacobsen er en av Norges mest leste forfattere og bøkene hans er utgitt i 37 land. Han har mottatt det meste av litterære priser, bl.a. Tarjei Vesaas debutantpris, Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris, Riksmålsprisen, Bokhandelprisen, Gyldendalprisen, og er to ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.
Både Hoggerne og Vidunderbarn har vært innstilt til den internasjonale IMPAC-prisen. I 2017 ble han kortlistet til The Man Booker International Prize for De usynlige, som den første norske forfatter noensinne.
