«Man vokser opp og så hører man på hiphop. Det er jo det første man synes er kult», sier lyrikkdebutant Johanne Engelund Tjøsvold fra scenen på Boktips LIVE. Hun utdyper:
– I boken min er det mye musikalsk inspirasjon, og språklig sett er det fra hiphopen og punken jeg henter mest. Men så kommer det også inn andre musikere jeg hørte på i barndommen, som primært min far hørte på.
Det er også av den grunn at tittelen på hennes første diktsamling Betyr ikke lenger så mye for meg å bety så mye for dere er en nesten direkte oversatt linje fra en Neil Young-sang.
Rått og utilslørt
Hun forteller om musikk-inspirasjonen at hun først prøvde å skrive på en måte hun hadde sett andre gjøre det, men at hun ikke syntes hun fikk det til.
– Da tenkte jeg at jeg måtte søke meg til det som snakker til meg, det jeg føler at jeg mester og kjenner. Og det er sangtekster, det er der jeg føler at jeg forstår et budskap. Jeg ville skrive noe som var tilgjengelig, først og fremst, samtidig som det skulle være utilslørt og direkte, som musikken.
Samlingen Betyr ikke lenger så mye for meg å bety så mye for dere er en hard og rå, men samtidig sår skildring av samtiden, formidlet gjennom en forteller som gjerne vil være tøff, men som ikke alltid er det. Diktene handler om ikke å tørre å gjøre seg selv hørt, om å tørre det, men å bli ignorert, om sinne, sorg og angst som knuser et menneske innenfra. Og det er en bok om å være ung jente in a man’s world, og om bydelen Landås i Bergen.
Johanne Engelund Tjøsvold er en forfatter med et kompromissløst språk, men det er også et språk som vitner om en stor ømhet for dem hun skriver for.
Landås i Bergen, hvor hun vokste opp, og som har preget henne, kaller hun «verdens beste sted».
– Det er et sted med folk fra veldig ulike sosiale lag. Og det preget jo også skolen jeg gikk på. Det har vel vært et slags utsatt område, men det går superfint der, sier hun om bydelen.
Kjøp Betyr ikke lenger så mye for meg å bety så mye for dere som e-bok
Modnet i takt med diktsamlingen
Debutanten forteller at det å bli forfatter gikk fra å være en barndomsdrøm til å bli noe hun følte hun var nødt til å få til. Det har vært litt skremmende å debutere med noe hun har jobbet med av og på i hele 8-9 år. Rett før utgivelsen, var hun så nervøs at hun sa til sin redaktør: «Minn meg på aldri å gjøre dette igjen.».
– Boken ser jo helt annerledes ut nå enn den gjorde for åtte år siden. Jeg begynte med klisjéer og prøvde å få det til på et sett. Men jeg måtte vel modne i takt med diktsamlingen min, sier Tjøsvold.
Når alt kommer i ett pust
Når hun skriver på diktene sine, pleier hun ofte å notere på mobilen, gjerne mens hun er på tur, eller sitter på trikken.
– Det beste er når det bare føles som at alt kommer i nesten ett pust, forteller hun.
Når hun har mange gode nok notater på mobilen, legger hun dem inn på maskina, og jobber videre der. Det er den vanskelige dele av jobben, for som hun sier:
– Noen ganger står det bare ett ord, f.eks. «paprika», og så lurer jeg på: Hva har jeg tenkt? Hvordan skal dette bli et dikt?
På spørsmål om hun jobber med en ny bok, svarer hun:
– Ja, det finnes et nytt Word-dokument. Og mange notater på mobilen.
