Henrik H. Langeland har et eget tempo, en nerve og et driv i sine fortellinger som har gitt ham en høy stjerne blant mange lesere. Bøkene hans tar oss dessuten ofte med under overflaten til fascinerende miljøer vi ellers ikke ville hatt tilgang til.
I Wonderboy-trilogien ble vi med bak fasaden i finansverdenens jetset-liv. Og Verdensmestrene-serien bringer Oslo slik byen var på 80- og 90-tallet til live igjen gjennom treffende tidskoloritt og presise miljøskildringer når fem ungdommers ulike liv på øst- og vestkanten flettes sammen. Det var med tredjeboka Paradis i sistnevnte serie at Henrik H. Langeland nylig gjestet Boktips LIVE.
Se hele intervjuet i videoen over!
Portrett av en by gjennom to tiår
– Dette begynte egentlig med en idé jeg fikk allerede i 2000 – om det gikk an å lage en større romansyklus rundt forskjellige miljøer i Oslo, forteller Henrik H. Langeland fra scenen om hele Verdensmestrene-serien.
Han ville ta utgangspunkt i Oslo, ikke bare som et litterært bakteppe, men som en reell litterær karakter eller skikkelse, og lage en bred litterær verden ut fra dette. Inspirasjonen kom delvis fra de store franske romanseriene som var ganske vanlige på slutten av 1800-tallet, av blant annet Balzac og Hugo.
– Samtidig ville jeg forsøke å si noe om ikke bare Oslo, men også Norge, gjennom de to tiårene 80- og 90-tallet, som var årene som også formet meg selv mest, sier forfatteren.
Førsteboka Verdensmestrene (2010) etablerer scenen, og de neste bøkene beskriver mer inngående de fire Oslo-miljøene han har valgt ut. De kan leses som frittstående romaner eller som del av en serie, og har handling fra praktvillaene på Gulleråsen nær Holmenkollåsen i Oslo vest, fra Husebygrenda med sin raddiskultur, fra arbeiderklasseblokkene på Oppsal og fra innvandrermiljøet på Haugerud og Grønland. Nye Paradis hvor vi møter Amar foregår for det meste i sistnevnte.
– Alle disse miljøene er i radikal endring gjennom 80- og 90-tallet, forteller Langeland, og utdyper:
– Borgerskapet mister sin makt, 68’erne får en helt annen posisjon. Barna av dem som innvandret på 70-tallet får det helt annerledes enn sine foreldre. Og ikke minst: industriarbeiderne forsvinner fra Oslo. Det er disse bevegelsene her jeg har tatt mål av meg å fange i en romansyklus.
Programleder Knut Gørvell konfronterer forfatteren med at han har rimelig store ambisjoner.
– Ja, jeg har kjent på dét, svarer han med et smil.
Amars søken etter identitet
I Verdensmestrene-serien blir vi kjent med fire familier, alle har en slags hovedperson. Lars fra Gulleråsen, Simone fra Husebygrenda, Remi fra Oppsal og Amar fra Haugerud. I tillegg møter vi Hauk, eller Henrik August Eriksen, i alle bøkene.
– Han er barndomsvenn av Lars, har vokst opp på Gulleråsen og er in-begrepet av et sort får, et slags borgerskapets vrengebilde. Han går det ganske skeis med, iallfall så langt, forteller Langeland.
I Paradis er det fortellingen om Amar – som kom til Norge samme februardag som Oddvar Brå brakk staven – og Hauk som får utspille seg. Året er 1991, og for 21 år gamle Amar Singh er livet trøblete. Foreldrene tror sønnen lever som en pliktoppfyllende ung sikh med ingeniørambisjoner. I realiteten har han funnet tilhørighet i islam, uten at de muslimske kameratene i moskémiljøet på Grønland kjenner sikh-bakgrunnen hans. Amars nære venn Fazal er på vei til å radikaliseres, og idet romanen åpner, har ungdomskjæresten Preeti blitt tvangsgiftet. Så dukker altså Hauk opp.
Langeland refererer bl.a. til fatwaen mot Salman Rushdie som en viktig bakgrunn for handlingen i Paradis, og utover i boka er det faktisk en scene hvor Amar, Hauk og Fazal drar opp til Dagaliveien en mørk kveld med intensjon om å skremme forlagssjef William Nygaard.
Gøy med research
Research-fasen var spesielt stor i forbindelse med tredjeboka Paradis, ettersom handlingen ligger lengre fra Langelands eget liv enn den i de to forutgående bøkene. Han synes uansett det å drive research er gøy.
– Noe av det jeg synes er morsomst med jobben min, er å forsøke å sette meg inn i andres liv og miljøer, virkeligheter og forståelser. Én ting er hva man leser seg til, en annen er å oppsøke disse miljøene, være i dem, lære av dem og å forsøke å lage denne subjektive virkeligheten som en roman er, utdyper forfatteren.
Hvor mange bind han ser for seg i serien, vil ikke Langeland røpe, men han kan fortelle at:
– Tanken er å skrive dette fram til nyttårsaften 1999. Det er i hvert fall utgangspunktet, så får vi se hvordan det går, da.
