Mens Norge gikk i lockdown i 2020, fikk den erfarne journalisten og forfatteren Marte Spurkland en idé: hun ville skrive om kriser. En samfunnsmessig krise er én ting, men hva skjer egentlig med mennesker som gjennomgår dypt personlige kriser?
Resultatet ble en gripende samling med historier fra Norge året 2020-21. Vi møter mennesker som står i ulike kriser: Fra moren som mistet datteren sin til terrorisme, til den drapsdømte kvinnen eller advokaten som underslo millioner.
– Tema krise var veldig opp i dagen, men jeg hadde ikke så veldig lyst til å skrive om dråpesmitte og vaksineforskning. På det tidspunktet lukket vi alle dører og trakk oss inn til oss selv, mange rom som hadde vært åpne ble lukket. Jeg lurte på hva det er som skjer bak de lukkede dørene, hva slags andre kriser står folk i i denne tiden, under en pandemi? sier Spurkland.
Fikk følge mennesker som stod midt i kriser
Hun tok kontakt med mennesker som stod i ulike faser av kriser, men av de hun kontaktet, regnet hun med å få nei. Særlig fra Irene, som mistet datteren sin i en terrorhandling i Marokko:
– Jeg tenkte at hun kommer sikkert ikke til å ville snakke om dette, det er for tidlig. Ofte er det sånn at man venter en stund med å snakke om de verste tingene. Det er helt forståelig, men så er det noe med at den prosessen som hun har vært igjennom – også da det var som verst – var den jeg var interessert i å få innblikk i. Å få følge den prosessen fra det er helt ille til det heldigvis begynner å bli bedre, og det var Irene helt åpen for.
En beredskapsbok
Men Ut av krisen er ikke bare fortellinger om tragedier. Det er også fortellinger om mot, og den ukjente styrken som bor i oss alle. Boken slutter med at Spurkeland inviterer fagfolk til å snakke om tematikken.
– Er det noe vi kan lære om krisehåndtering av boken? spør programleder Knut Gørvell avslutningsvis.
– Det finnes ikke noe fasit. Alle som opplever kriser må finne sine egne måter å takle det på. Men jeg håper at boka kan være en slags bredskapsbok.
Spurkland forteller at historien viser at mennesker som har tenkt katastrofe-scenarioer er de som oftest overlever hvis de skulle befinne seg i en selv.
– Disse menneskene jeg har møtt har dette til felles, en evne til å finne veier videre å nye måter å gjøre det på.