Liv Lundberg var en markant dikter og en stor kapasitet, drivkraft og inspirasjonskilde i det norske litteraturfeltet. Tirsdag 11. januar måtte hun gi tapt for kreften, 77 år gammel.
Liv Lundberg debuterte som forfatter i 1979 med diktsamlingen Den klare tonen og har siden hatt en rekke utgivelser – både diktsamlinger, romaner, gjendiktninger, essays, vitenskapelige artikler og som redaktør for flere antologier.
Som forfatter var Lundberg mangesidig. Hun hadde flere samarbeidsprosjekter med musikere, dansere, filmskapere og teaterfolk. Likevel var det først og fremst lyrikken som lå henne nærmest. Det ble til sammen åtte diktsamlinger og flere gjendiktninger i løpet av hennes kunstneriske karriere.
På begynnelsen av 1990-tallet var Lundberg primus motor bak oppstarten av forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø. For sitt virke som professor der ble hun i 2012 tildelt Utdanningsprisen for bidraget til utviklingen og opprettholdelsen av studiet. Hun har på mange måter vært en ekstraordinær drivkraft for litteraturfeltet i landsdelen, som forfatter, gjennom arbeidet ved forfatterstudiet, som leder for Nordnorsk forfatterlag og som styreleder for Ordkalotten – Tromsø internasjonale litteraturfestival.
Ukas dikt er hentet fra samlingen Når jeg ikke hører hjemme fra 2008.
Fra Når jeg ikke hører hjemme
Liljene vokser ut av klippesprekkene
i den størknende lavaen på Akrotiri
Jeg forlater meg selv mens flyvefiskene
flyr og et fuglepar kysser i lufta
Hveteaks bøyer seg modne mot jorden
Mykene er en begravelsesmaske av gull
Jeg er i liljene i sprekkene jeg graver
ut ord til å synke ned i og lyse fred
over mitt minne
