Øyvind Torseter (f. 1972) er en svært anerkjent illustratør og forfatter, og står bak bøker som Klikk (2004), For en neve havre (2005) og Avstikkere (2007). Han har vunnet en rekke høythengende norske og internasjonale priser. For Avstikkere mottok han prisen Årets vakreste bok og barnebøkenes gjeveste utmerkelse: BolognaRagazzi Award. Av nyere utgivelser kan nevnes Hullet (2012) og Koplinger (2013). For Hullet ble han blant annet belønnet med den prestisjefylte franske prisen Prix Jeune Alber. Samme utgivelse ble kåret til Årets vakreste bok her hjemme. I disse dager er Torseter aktuell med nok en original og vakker bok, Mulegutten, og som deltaker på den anerkjente og populære TRIBU’ DEI LETTORI i Roma, en festival for barn og ungdom til lesingens og bokens pris.
Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord», som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
Alf Prøysens Den grønne votten likte jeg godt. Den hadde jeg gleden av å nyillustrere i fjor. Jeg husket veldig mange av scenene i boka når jeg leste igjen etter kanskje 35 år. Husker at jeg syntes det var ganske dramatisk. Også bildeboka Gravemaskinen Gunda av Virginia Lee Burton gjorde inntrykk. Den handler om gravemaskinføreren Måns Mikkelsen og dampgravemaskinen Gunda som må konkurrere mot de nye dieselgravemaskinene. Likte tegningene godt, veldig utrykksfulle og enkle. Og mye av fortellingen er i bildene. Også var var den spennende.
Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
Jo, jeg ble lest for på kvelden. Ofte når vi spiste kveldsmat. Brukte ekstra lang tid på brødskiva for å høre mer. Mange av klassikerne, Alf Prøysen, Anne Cath Westly, Lindgren.
Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
Det har nok vært viktig uten at jeg helt klarer å forklare hvordan. Det gikk mest i tegneserier når jeg begynte å lese selv. Det har nok vært det aller viktigste for meg og måten jeg jobber. Som mange andre med oppvekst på 70/80 tallet fikk jeg Donald på tirsdager. Jeg likte så godt at man kunne lage egne verdener i tegneseriene.
