Den nye boka mi Mulegutten er en 120 siders tegneserie/bildebok løst basert på Asbjørnsen og Moes Risen som ikke hadde noe hjerte på seg. I min historie har Mulegutten rollen som Askeladden. Mulegutten må legge ut på en reise for å redde brødrene sine som er gjort til stein av trollet. Underveis treffer han to hjelpere; en ulv og en elefant. Og han finner en saksofon! Han må inn i fjellet til Trollet, der treffer han ei prinsesse som er litt lei av alle som kommer og skal redde henne. For å frigjøre brødrene og komme seg ut må Mulegutten og prinsessa knuse hjertet til Trollet. Men Trollet har gjemt hjertet slik at det skal være umulig å finne. Mulegutten og prinsessa setter i gang å lete etter hjertet til Trollet.
Jeg startet prosjektet med å lese originalteksten mange ganger, for så å legge den helt vekk. Teksten skulle være et utgangspunkt for å improvisere frem en egen historie. Så begynte jeg å tegne. Her er to av de første tegningene. I begynnelsen handler ofte det om å lage en egen verden uten egentlig å vite hvordan den nye historien vil bli. Tegningene styrer historien.
Jeg jobber ofte på denne måten. Begynner å tegne uten å tenke så mye. Da skjer det uventede ting. Tegningene blir til underveis. Når jeg har produsert mange tegninger kan de settes sammen i sekvenser. Klippe og lime. Kanskje redigere litt, men ikke så mye. Jeg liker at man kan se sporene av hvordan tegningen er laget. Som regel bruker jeg ikke så mye tekst i bøkene mine; historien foregår først og fremst i bildene. Denne gangen skrev jeg god del tekst. Det meste som snakkebobler. Bildene under er scanninger før beskjæring og før teksten kommer på.
Dette er den lengste historien jeg har laget og det ble mange bilder å holde styr på. Innimellom var både studioet mitt og prosjektet ganske kaotisk. Men jeg liker veldig godt å jobbe på den måten. Det er et kaos som gjør at bildene og historien vokser i uventede retninger.
Strektegning er utgangspunktet. Det er nesten en måte å skrive på. Jeg tegner som regel direkte, uten å skisse. Jeg må være fokusert og konsentrert. Streken må ha den riktige følelsen. Tilfeldigheter og «feil» underveis kan brukes. Etter hvert kommer fargene.
Fargenene bruker jeg til å komponere, markere og fortelle. Fargebruken er mer kontrollert en den frie strektegningen. Mer «tenkt». Men ikke alltid. Noen ganger bruker jeg tilfeldighetsprinsipper. Aldri regler uten unntak. Her er en tegning før og etter klipp og lim og fargelegging. Jeg har brukt maskeringsfilm og akrylmaling.
Ofte blander jeg ulike teknikker. Her er mine viktigste tegneredskaper: Fyllepenn med indian ink, pastellkritt, voksstift, aquarellefarger, stempelpute, håndlagde stempler, kniv, maskeringsfilm og diverse tegnepapir.
Jeg bruker ofte noen av de samme karakteren i bøkene mine. En elefantmann. Ei kattedame. En blekksprut. Og i denne boka, Mulegutten, som også var hovedperson i bøkene Hullet og Koblinger:
Bla i Mulegutten på skjerm:
Bla i Hullet på skjerm:
