Barndommens nattbord: Intervju med Gry Moursund

BarnebøkerBarndommens nattbord: Intervju med Gry Moursund
Estimert lesetid 3min
BukkeneBruse_klaffebok_forside
Bukkene Bruse på Badeland har blitt en gedigen boksuksess, som har kommet i stadig nye opplag, og er utgitt både som levende bok og som lydbok. Nå foreligger den i nok en utgave, nemlig som klaffebok.

Gry Moursund (f. 1969) vokste opp i Nordland, men er nå bosatt i Oslo. Hun er utdannet innen illustrasjon og grafisk design ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1999 begynte hun å illustrere bildebøker, og har siden mottatt en rekke priser for illustrasjonene sine. Størst suksess har hun hatt med bøkene Bukkene Bruse på Badeland (2009) og Bukkene Bruse vender tilbake (2014), som til sammen er trykket i hele 255 000 eksemplarer (!) så langt, og er solgt til flere land. For tiden går forestillingen Bukkene Bruse på Badeland for fulle hus på Oslo Nye Dukketeater, der Grys originale og naivistiske figurer har fått tredimensjonalt liv, og nylig ble historien utgitt som gøyal klaffebok. Gry Moursund er søsteren til barnebokforfatter og -illustratør Jill Moursund.

–         Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord», som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?

–         Familien min var medlem i «Bokklubbens barn» og fikk tilsendt nye bøker hver måned. Jeg husker f. eks. Fru Pigalopp (Bjørn Rønningen/Vivian Zahl Olsen), Det røde eplet (Jan Lööf) og bøkene om Barbapappa (Anette Tison/Talus Taylor).  Foruten alle billedbøkene som jeg mer eller mindre bladde i stykker, gjorde bøkene om Huset på prærien ( Laura Ingalls Wilder), Den hemmelighetsfulle hagen (Frances Hodgson Burnett) og Brødrene Løvehjerte ( Astrid Lindgren ) sterkt inntrykk på meg.

–         Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?

–         Moren min pleide å lese for søskene mine og meg mens vi spiste kveldsmat. Jeg har mange gode minner av å komme inn etter å ha lekt ute, være sulten og litt sliten i kroppen. Da spiste vi brødskiver og drakk av og til kakao mens mamma leste for oss. Hun var god til å lage spesielle stemmer mens hun leste, og det var særlig de litt lengre bøkene som det tok mange kvelder å lese jeg syntes var spennende.

–         Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?

–         For meg er bøker en del av barndommen. Ikke bare møtet med litteraturen, men også det at barn og voksne møtes når de leser sammen. Det er noe jeg ofte har i bakhodet når jeg lager bøker selv – at både barn og voksne skal få noe ut av det, kanskje le sammen og gjerne få noe å prate rundt.

Les mer om Bukkene Bruse-bøkene her.

Gry Moursund
Gry Moursund, suksessrik og populær illustratør, forfatter og bildebokskaper. Foto: Observatoriet