Peter F. Strassegger er en av våre mest talentfulle forfattere. Han debuterte for ti år siden med romanen Stasia som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. I fjor ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris for ungdomsromanen Aleksander den store.
Nye Om stein og jord er Strasseggers femte – og en av årets sterkeste – romaner.
Boka er et oppgjør med hans egen bestefar, som var NS-medlem og frontkjemper ved Leningrad under annen verdenskrig, og er blitt betegnet av anmelderne som både sterk, ambisiøs og viktig.
Om boka
«Om stein og jord»
Romanen Om stein og jord av Peter F. Strassegger er en gripende og levende fortelling om kampen for å forstå sin egen families krigshistorie.
Handlingen dreier rundt en bedriftseiersønn fra Jæren, som mistet sin mor og søster i ung alder. Han ville forsvare familien sin mot kommunistene, og gikk inn i krigen på tysk side, som frontkjemper. Da han kom tilbake til Norge, var han blitt en landssviker.
Hvordan skal etterkommere forholde seg til fortiden? Kan NS-frontkjempernes barnebarn og oldebarn frigjøre seg fra sin egen arv?
Anmelderne om Om stein og jord:
«… les denne ambisiøse, referanserike romanen. Den fortjener det.» Terningkast 5
Stavanger Aftenblad
«Sterk roman om frontkjemparen som ikkje ville sjå. […] eit viktig stykke litteratur.»
NRK
«Å ta leseren med på ferden mot jeg-fortellerens vaklende og tvilende, men gradvis økende erkjennelse, er et av bokas viktigste ærend.»
Vårt Land
Om stein og jord kan du bestille hjem her.
Kjøp Om stein og jord som e-bok her.
Frontkjemper-bestefarens «skriftemål»
Fra scenen på Boktips LIVE forteller Strassegger at bokprosjektet sprang ut fra bestefarens «skriftemål», som forfatteren fant en del år tilbake.
– På sine gamle dager skrev han et skriftemål, som han kalte det, som jeg mener kan forstås som en forsvarstale. Her forklarte han sin historie og tok et oppgjør med den fordømmingen han mente frontkjemperne var blitt utsatt for. De kjempet for den gode sak, mot bolsjevismen, mente han. Skriftemålet skulle være en slags motfortelling til hans barn og etterkommere, i tillegg til å være ment som en kilde for ettertiden generelt.
Hullene i historien
Forfatteren hadde alltid visst at bestefaren kjempet for nazismen, men han kjente ikke detaljene i historien.
– Det ble nødvendig for meg å finne ut hva, helt konkret, han hadde vært med på. Hvordan var det mulig at han gjorde det han gjorde? Kunne jeg gjort det samme?
Etter hvert som han jobbet med boka, sjekket andre kilder og også dro til Russland for å se hvor bestefaren hadde vært, oppdaget han at det var flere hull i skriftemålet. Bestefaren hadde utelatt og også ufarliggjort en del vesentlige elementer.
Kunne jeg gjort det samme?
Ikke bare var det hull i fortellingen om beleiringen av Leningrad. Også blant annet historien om den jødiske urmakerfamilien som holdt til på hjemstedet Bryne krevde utfylling.
– Det var jo bare å google navnene. Nesten samtlige i denne familien ble utryddet i Auschwitz, og dette kunne han også ha funnet ut av da han skrev dette på 80-tallet. Det er der historiene hans begynner å bli uhyggelige, konstaterer Peter F. Strassegger.
Det å skrive boka har endret hans syn på bestefaren.
Jeg hadde nok et større behov for å forsvare ham da jeg startet. Jeg syntes fordømmelsen av ham virket veldig svart/hvitt. Men så har jeg jo sett underveis i skrivingen at motsvaret er like unyansert.
Om stein og jord kan du bestille hjem her.
Arvesynd
Dette med å føle skyld for hva ens foreldre har gjort har vært litt av drivkraften bak prosjektet.
– På en måte ville jeg forsvare ham og forstå ham som et menneske, men jeg ville også ta avstand fra den ideologien han sto for. Og så var det dette etterslepet som folk kaller «arvesynd», at barn tar på seg skylden for det foreldrene deres har gjort, og at det også går videre til barnebarn.
Først og fremst en roman
Men selv om boka har sitt utgangspunkt i kilder, er den først og fremst en roman.
– Jeg trengte et spillerom, og har tatt meg friheter ved å dikte livene til – og bygget ut et følelsesliv hos – karakterene i boka. Jeg har utfylt det som fra mitt perspektiv manglet. I tillegg har jeg jo også diktet meg selv inn i fortellingen.
Om det at boka har fått en helt ny betydning sett i lys av Russlands invasjon av Ukraina, sier han:
– Jeg tenker på boka mi på en helt annen måte nå. Dette skillet mellom den menige soldat og ledelsen i Russland, og også skillet mellom ledelsen og det russiske folk. Det er så mange symboler og paralleller som trekker tankene tilbake til 2. verdenskrig.