Jeg har laget flere bøker hvor ski og skigåing har tatt en stor plass i handlingen, men det har alle vært historier fra virkeligheten.
I polarserien om Nansen og Amundsen (Nordover (2008), Sydover (2009), Nansen over Grønland (2012) og Amundsen gjennom Nordvestpassasjen (2014) red.anm.) har ski, snø og is vært viktige ingredienser og tittelen ALT OM SKI sier vel alt om hva den boka handlet om.
Men når historiene har vært oppdiktet har handlingen alltid foregått på andre årstider enn vinteren. Derfor har jeg i flere år tenkt at Bisk må ut i skiløypene. Det gjaldt bare å finne den rette fortellingen.
At Bisk får nye ski til jul er hvertfall en god begynnelse. Da kan han være nybegynner, og det er lett å finne gode poeng av at han lærer seg å stå og gå på skiene.
Mange unge lesere vil også kunne kjenne seg igjen i det å ha ski på beina for første gang. Da vil det også være naturlig at de som allerede mestrer skigåingen kan forklare og rettlede både Bisk og leserne uten at det blir påtatt belærende.
Nå lever jo store deler av Norges befolkning i områder hvor vi langt fra er garantert skiføre om vinteren lenger, og slik er det også for Bisk.
Han får ski av bestefar og blir veldig skuffet når det ikke er mulig å prøve dem ut i romjula.
Heldigvis reagerer mamma og pappa raskt og får låne en hytte på fjellet. Bisk får ta med seg en venn, og han velger seg Siss som vi kjenner fra to av de tidligere bøkene om Bisk. Tegneserieformen er spesielt egnet til å vise mange fartsfylte situasjoner, da det er mange flere tegninger enn i en vanlig bildebok. Derfor gir jeg Bisk og Siss anledning til å boltre seg i akebakken og bygge snømann før skiene testes ut.
I historiene om Bisk er jeg spesielt opptatt av at ungene skal kjenne seg igjen, og det er viktig at figurene opptrer naturlig i situasjonene. Det er derfor riktig å gi plass til det som foregår inne i hytta. Spesielt er det å sove i køyeseng spennende når man gjør det for første gang. Vi er kommet nesten halvveis i fortellingen før selve skituren begynner.
Bisk ønsker å være flink, men her har Siss mye mer erfaring. Og viser seg mye bedre forberedt når de kommer i fare. For det blir jo spenning og dramatikk etter hvert, i tillegg til mye lun humor. Mens foreldrene forbereder matpausen lar jeg Bisk og Siss gå en liten avstikker på egen hånd utenom løypa. De leker polarfarere og gir seg ikke før de er oppe på en topp.
Og som alle som er fjellvante vet kan forholdene fort endre seg i fjellet. Det kan også være lett å miste retningssansen og være vanskelig å finne tilbake.
Det ser en stund riktig ille ut for våre to venner. Men Siss kan fjellvettreglene, er forberedt og vet hva som må gjøres. Bisk er den engstelige og angrer en stund på at han ønsket seg ski til jul. Hvordan Siss og Bisk klarer seg alene i snøstormen skal ikke røpes her, men de som har lest de tidligere fortellingene om Bisk vet at det går jo stort sett bra til slutt.
