SMÅBARNSUPPE. Jeg kom på tittelen før jeg ante hva boka skulle handle om.
Det fantes tidlig også et bilde i hodet mitt som lignet veldig på det som er blitt til omslaget på den ferdige boka; en gjeng hekser som står samlet rundt en diger, kokende gryte. Bare at i denne tidlige versjonen stikker det armer og skrekkslagne ansikter fra små barn opp fra det som putrer i gryta.
Det var også utgangspunktet da jeg startet å skrive.
Ungene skulle oppi suppa.
Siden det var hekser pluss et par trollmenn som står forventningsfulle og slikker seg rundt munnen på tegningen (som nå også begynte å ta form på papiret), var det nesten gitt at historien måtte starte med hekser som stjeler små barn.
Det ligger altså opp til at det skal bli skikkelig skummelt veldig tidlig i fortellingen.
Men aller først må vi møte barna før katastrofen inntreffer:
Og hva passer vel bedre enn å starte med uskyld og glede, i den idylliske lille småbyen full av lykkelige barn hvor små og store er venner.
De fleste lesere, selv et ganske ungt publikum vil få en forventning om at dette ikke kan vare …
Og ganske riktig, alt på det andre oppslaget møter vi mørke skygger som suser over takene og inn av åpne vinduer. Vi aner sopelimer, lange, spisse neser og ondskapsfulle øyne, men foreløpig er trusselen ganske abstrakt.
De voksne blir skrekkslagne, som naturlig er. Vi får se portretter av barna som er borte. De som fremdeles er igjen passes ekstra godt på, men fremdeles er ingen sikre på hva som har skjedd.
Forfatteren vet selvsagt at ungene befinner seg innesperret i hekseberget, i ferd med å stå på heksemenyen, men jeg aner ennå ikke hvordan de skal komme seg ut derfra.
For underveis i prosessen er jeg blitt klar over at ungene må ut. De kan ikke bli kokt!
Bildebøker er primært for ganske små barn, selv om denne også skal appellere et godt stykke opp i alder. Kannibalisme er uansett ikke greit, eller nødvendig for historien.
En mulighet kunne selvsagt være at alt bare er en fantasi eller drøm. Et mareritt barna våkner opp fra til slutt. Men jeg synes jeg har sett for mange sånne løsninger.
Det tar bort kraften i historien. Dette bør føles virkelig.
Lenge så jeg for meg at det var kommet så langt som at ungene er puttet oppi gryta og vannet er i ferd med å varmes opp før de klarer å unnslippe.
Men nei, det holder å se ungene innesperret i et bur.
Jeg må bare komme opp med en grunn til at de ikke puttes oppi gryta med det samme. De er jo tatt til fange over flere netter.
Løsningen blir å ha en ”Faktaside” om hekser og trollmenn midt i boka.
Her lærer vi at det skal være stor heksefest ved fullmåne, med heksedans og masse mat, at det beste de vet er suppe kokt på småbarn, samt mye annen nyttig kunnskap og helt sanne ting om heksene.
Her er til og med oppskrift på småbarnsuppe. (Ikke prøv denne!)
Nå vet vi hva som står på spill.
Men hvordan barna skal komme seg ut, for ut må de, må jeg jobbe lenge med.
Jeg vet bare at denne historien er nødt til å ha en lykkelig slutt.
Det fortellingen trenger er en utenfra.
Og hva vil vel være bedre enn om denne helten er et barn selv.
Kanskje det minste barnet av dem alle, som er så liten at han kan gjemme seg i en lomme og komme seg usett inn i løvens, eller heksenes hule.
Å finne ut hvordan Småen skulle redde de andre ungene ut av denne håpløse situasjonen var ikke lett. Det innebærer en ganske avansert plan som i første omgang slår feil, en gjeng glupe kråker, flaksende flaggermus samt en mengde mindre kryp.
Og helt til slutt; jeg har alt røpet at den blir lykkelig …
Men hva skulle jeg gjøre med heksene? I folkeeventyrene, som jeg er inspirert av, ville de rett og slett bli drept.
Men slikt noe driver vi jo ikke på med lenger, det ville ikke bli troverdig.
Jeg ville heller ikke ende historien med at heksene er misforståtte, at de egentlig er snille. Det har vi sett for mye av, rovdyr som blir vegetarianere og sånn.
Disse heksene er slemme fordi de er hekser!
Men i vårt samfunn skal alle få en ny sjanse, og heksefolket havner rett og slett i fengsel med mulighet til å komme ut en gang, men bare hvis de blir helt, helt snille.
Og ungene hjelper til og besøker dem i fengselet, for å lære dem å motstå fristelsen til å spise småbarn.
Sånn, nå har jeg røpet slutten, men hva som skjer før det; hvordan småbarna kommer løs fra fangenskapet og unnslipper gryta, ja det må dere finne ut sjøl!
