Enten du skal reise langt, eller bli mest hjemme i ferien – gode bøker gir deg mulighet til avslapning og reiser i tid og rom, uavhengig av hvor du befinner deg. Her er 10 av årets beste romaner.
Verdens vakreste bok
Valerié Perrin: Å vanne blomster om kvelden
Franske Valérie Perrins Å vanne blomster om kvelden er årets mestselgende bok her til lands. Romanen ble først en enorm anmelder- og publikumsfavoritt i hjemlandet, og har til nå solgt over en million eksemplarer i Frankrike.
Suksessen nådde etter hvert nye høyder da romanen i 2020 utkom i Italia og ble årets mestselgende bok der. Anmelderen i Corriere della Sera, en av Italias største kulturaviser, vant «superlativ-krigen» med følgende konklusjon: «Den vakreste boken i verden. Den fortjener 10+ av 10.»
Kritikerne her hjemme har ikke vært mindre begeistret. Dagbladets Cathrine Krøger trillet en 6’er og skrev under overskriften «Kunne gitt terningkast sju.»:
«Tårene strømmer under lesningen av verdens vakreste bok. […] Allerede på første side ble jeg så betatt at jeg nærmest ble euforisk. Sødmen, melankolien, den tørrvittige galgenhumoren, tematikken, personene – alt er så originalt og gråtevakkert og formfullendt at jeg gladelig ville gitt terningkast sju.»
Å vanne blomster om kvelden er en fortelling om livet og døden – bokstavelig talt. Hovedpersonen, Violette, lever et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i Bourgogne. Her steller hun gravene og holder orden, vet nøyaktig hvem som ligger begravet hvor, og har et trøstende ord til alle som trenger det.
Bare én uke i året tar hun fri, for å reise til kysten og svømme i havet. Hun bor alene, men vi skjønner at det har vært en ektemann inne i bildet, og en datter, men hvor er de? Og hvorfor er hun så ensom?
«Rett og slett suveren»
Michel Houellebecq: tilintetgjøre
Med tilintetgjøre viser kontroversielle Michel Houellebecq nok en gang hvorfor han er samtidslitteraturens største rockestjerne. Etter hans mange kontroverser og ukonvensjonelle opptredener er det nærmest blitt en klisjé å kalle ham litteraturens enfant terrible.
Som da han i 2001 uttalte i et intervju at «islam er den dummeste av alle religioner», noe han ble saksøkt for. Eller da han fortalte i fransk presse at hans mor var død, en påstand som ble kraftig motbevist da moren i 2008 ga ut en bok der hun kalte sønnen «en parasitt» og «en løgner».
tilintetgjøre er Houellebecqs første roman siden suksessen Serotonin fra 2019. Boka, på drøye 600 sider, følger den franske finansministerens nærmeste medarbeider, Paul Raison, opp mot et kommende presidentvalg. Den starter nærmest som en politisk thriller: Kort tid før valget spres en video som viser den sittende finansministeren idet han blir halshogd med giljotin.
Etter hvert blir vi mer kjent med Pauls liv, med en døende far og han selv som får kreft, og ikke minst hans etter hvert gjenoppvekkede kjærlighet til sine kone. Ut ifra et umiskjennelig Houllebecqsk utgangspunkt, utvikler historien seg til en nesten håpefull kjærlighetsfortelling.
Dagbladets anmelder Jon Rognlien er blant dem som lot seg imponere. «Rett og slett suveren» var overskriften i anmeldelsen hvor han trillet terningkast 6. «Michel Houellebecq sprudler i storpolitikk, filosofi, sarkasme og romantikk, og reflekterer suverent om døden», skrev Rognlien.
Sterk og rørende avslutning på Bjørnstad-trilogien
Fredrik Backman: Vinnerne
Vinnerne er siste del av Fredrik Backmans hyllede trilogi om hockeybyen Bjørnstad. De to første bøkene, Bjørnstad og Vi mot dere, nådde New York Times bestselgerliste, og New York Journal of Books mente at bøkene var «uten tvil hans mesterverk». Bjørnstad er også en suksessrik HBO-serie.
Vinnerne er en sterk, brutal og dypt rørende avslutning på historien om hockeybyen og folkene der. Boka forteller en liten historie om store spørsmål: Hva er en familie? Hva er en hockeyklubb? Hva er et samfunn? Og hva er vi villig til å ofre for å beskytte det vi har?
Det har gått to år siden alt skjedde, det som ingen vil tenke på. Alle har forsøkt å gå videre, men det er noe med denne delen av skogen som liksom aldri lar oss gjøre det. Vi bor et sted med sorg i hjertet og vold i luften, vi elsker historier med lykkelig slutt, men innerst inne visste vi alle hvordan det kom til å ende.
Det begynner med en storm denne gangen, og slutter med en brann. Noen som har vært lenge borte, er på vei hjem. Noen skal begraves. Andre blir forelsket eller drømmer om NHL. Noen drømmer om hevn. Noen sover rygg mot rygg med sin beste venn, noen forsøker å redde ekteskapet sitt, noen forsøker å redde barna sine, og noen tar et skytevåpen og går mot en ishall. Ikke alt vi har kjempet for kommer til å bestå, ikke alle vi elsker kommer til å bli gamle. Så hva er en familie, en hockeyklubb, et samfunn? Det er summen av våre valg. Hva er vi villig til å ofre for å beskytte det? Alt. Bare alt.
Lucinda Rileys eneste krimroman
Lucinda Riley: Mordene på Fleat House
Det siste tiåret har Lucinda Riley vært den ubestridt mestselgende oversatte forfatteren i Norge. Riley gikk bort i fjor, så alt for tidlig, men heldigvis har hun etterlatt seg noen romaner. I mai kom hennes eneste krimroman, Mordene på Fleat House, ut. Den er blitt svært godt mottatt av både anmelderne og Riley-fansen.
VGs anmelder Guri Hjeltnes trillet en femmer og skrev: «Bare å glede seg! Som Lucinda Riley kan skape stemning, også som krimforfatter! […] Lucinda Rileys store leserskare kan bare glede seg til den eneste krimboken hun skrev.»
Det plutselige dødsfallet til en elev ved Fleat House på St. Stephen’s – en privat internatskole i det dypeste Norfolk – sjokkerer både skolens elever, ansatte og foreldre. Men skolens rektor er opptatt av å kalle det «en tragisk ulykke».
Det lokale politiet kan likevel ikke utelukke at noe mistenkelig har skjedd, og saken fører til at den anerkjente etterforskeren Jazmine «Jazz» Hunter kommer tilbake til politiet. Jazz trakk seg fra politistyrken i London noen måneder tidligere av høyst private grunner, men hun går motvillig med på å lede etterforskningen som en tjeneste for sin gamle sjef.
Sammen med sin trofaste kollega Alastair Miles entrer hun skolens lukkede verden, og når Jazz begynner å granske omstendighetene rundt Charlie Cavendish’ tragiske død, tar hendelsene snart en ny og urovekkende vending.
En «smart og guffen hevn-thriller»
Kjersti Halvorsen: Det er jeg som kan hjelpe deg
Kjersti Halvorsen gjorde stor suksess med debutromanen Ida tar ansvar (2019), som blant annet ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Nå er filmatiseringen av boken blitt en av vinterens store suksess-serier på ViaPlay.
Halvorsens nye roman Det er jeg som kan hjelpe deg er ikke gitt ut under betegnelsen krim, men den er uten tvil en av årets mest spennende romaner. Man kan kanskje betegne boken som en gotisk, psykologisk roman med thrillerelementer, og den har fått flere strålende anmeldelser.
Både VG, Stavanger Aftenblad og Framtida.no trillet en femmer, Aftenposten kalte den en «smart og guffen hevn-thriller» og VG skrev «Wow, som Kjersti Halvorsen kan dikte og skrive». Sammen med debutboka Ida tar ansvar er den dessuten nå på vei ut til danske lesere.
Handlingen er knyttet til Kvervel-slottet, et slott i nygotisk stil som nå fungerer som institusjon for rusavhengige. Der jobber psykologen Edvin. Han er forlovet og skal bli far for første gang. En dag ankommer André som pasient. Edvin kjenner ham fra barndommen, men nøler med å fortelle sjefen sin om relasjonen. Han skammer seg og greier ikke si mer enn at de «gikk på samme skole». Det er absolutt ikke dekkende. Edvin er et mobbeoffer, André var mobberen. Nå må de to forholde seg til hverandre på daglig basis.
Hvorfor begynte André å ruse seg? Hadde Edvin selv en rolle i det som skjedde? Hvorfor gikk det dårlig med André, og bra med Edvin? Og hvor bra gikk det egentlig? Edvin drives etter hvert til det ytterste, og må konfrontere både sårene fra egen fortid og nåtidens demoner. Han får fantasier om å gjøre noe drastisk, og det bygges opp til et dramatisk crescendo mot slutten.
Tiårets mest leste russiske roman
Guzel Jakhina: Zulejkha åpner øynene
Guzel Jakhina er en av de største nålevende russiske forfatterne. Hun har gått sterkt kritisk ut mot krigen i Ukraina og var også nylig i Norge.
Som andre steder den er utgitt har hennes roman Zulejkha åpner øynene fått strålende kritikk også her hjemme: «»Zulejkha åpner øynene» er en uvanlig helstøpt debutroman», skrev VG i sin anmeldelse av boken. De klinte til med terningkast 6, og sammenlignet Jakhinas roman med store russiske romanforfattere som Pasternak og Solzjenitsyn.
Også Stavanger Aftenblads anmelder var meget begeistret og skrev: «Den får en ekte sekser, gitt av glede som belønning for glede. Den er en vakker og varm bok, og jeg tror nok du vil kose deg med den også.»
I Zulejkha åpner øynene forteller Jakhina om en kvinne som lever et nærmest middelaldersk liv i en tatarisk landsby nær Volga. Men da kommunistene ankommer landsbyen og forlanger at alle bønder skal bli med i det nye kollektivbruket, snus tilværelsen på hodet.
Ektemannen motsetter seg og blir skutt, mens Zulejkha plasseres i en krøttervogn med kurs for Sibir. Det hun ikke vet, er at hun er gravid – og skal føde en sønn den første iskalde natten på sitt nye hjemsted, en fangeleir ved bredden av elven Angara.
Romandebut av Lucinda Rileys redaktør
Jorid Mathiassen: Der hvite liljer vokser
Jorid Mathiassen var forlagsredaktøren som fikk Lucinda Riley ut til norske lesere. Nå har hun selv debutert med en feelgood-roman.
Romanen hennes Der hvite liljer vokser er varm og dramatisk feelgood med historisk vri. Handlingen er satt til Nordland i nåtid og under andre verdenskrig, og en lite omtalt del av norsk krigshistorie, Blodveien, spiller en sentral rolle.
Nordland 2009: Linnea har behov for å komme bort fra Oslo etter at et kjærlighetsforhold har tatt slutt, og takker ja da venninnen tilbyr henne å låne det gamle huset som har tilhørt hennes grandtante Marie på Hjartøy i Nordland. Linnea vet ingenting om hva som venter henne da hun kommer til den forblåste øya midt i mørketiden, og utfordringene lar ikke vente på seg. En dag finner hun en liten klokke som setter henne på sporet av en dramatisk historie fra andre verdenskrig.
Nordland 1942: Ungjenta Marie blir rykket opp fra den trygge tilværelsen på Hjartøy da hun blir sendt til søsteren på Rynes, noen mil lenger nord for hjemstedet. Rett ved gården er det en tysk fangeleir der serbiske soldater lever under svært kummerlige forhold. Men midt i grusomhetene vokser kjærligheten fram da Marie møter den unge fangen Jovan. Begge vet at det kan bety døden hvis forholdet blir oppdaget.
Etter hvert som Linnea finner ut mer om Maries dramatiske fortid, tar også hennes eget liv en ny vending.
Over en halv million solgte i Norge
Sarah Jio: Kjærlig hilsen fra London
Amerikanske Sarah Jio er journalist og internasjonalt bestselgende forfatter. Hun har skrevet elleve romaner, og bøkene hennes utgis i 30 land. Også blant norske lesere gjør hun stor suksess. Til nå har hun solgt over en halv million eksemplarer av sine romaner her til lands, flere av titlene har ligget lenge på bestselgerlistene.
Sarah Jios nyeste roman Kjærlig hilsen fra London har ligget som nummer 2 i mai på Bokhandlerforeningens bestselgerliste.
En ung bibliotekar bosatt i Seattle arver en leilighet og en bokhandel i London fra moren som hun ikke har sett siden tenårene, og sammen med ektemannen reiser hun til England for å inspisere arven.
Men i stedet for å selge både boligen og butikken, for så å returnere til USA, blir hun boende i London. Hun forelsker seg i leiligheten hun har arvet, med dens pastellfargede vegger og trivelige naboer, og hun føler en sterk tilknytning til den sjarmerende, gamle bokhandelen og dens trofaste kunder. For i bøkenes verden finner hun kanskje ut hvorfor moren reiste fra henne, og hvorfor hun ikke ga lyd fra seg på 15 år.
En gripende og klok roman om en frontkjemper
Peter Strassegger: Om stein og jord
Om stein og jord er en gripende og klok bok om krigens etterdønninger, og hvordan å forstå sin egen arv.
En dag under et oppryddingsarbeid kommer forfatter Peter Strassegger over et skriftemål skrevet av sin egen morfar. Det han får lese, kjenner han litt til, men i teksten kommer nye sannheter for dagen. Han får dypere innsikt i morfarens krigshistorie – i alle fall slik morfaren selv velger å fremstille den.
Dette skriftemålet danner grunnlaget for en innfløkt og spennende fortelling fra andre verdenskrig. Morfarens historie er kjennetegnet av eventyrlyst og utfoldelsesbehov på hjemstedet Bryne, i Tyskland og ved frontlinjen i Russland. Men den inneholder også mange ubehagelige sannheter – spesielt for etterkommeren Peter, som tar avstand fra opphavets politiske ståsted.
Resultatet er en roman om det som skjedde den gang, og om hvordan det fortsatt preger etterkommerne flere generasjoner etterpå. Med empati, klokskap og et søkende blikk utforsker Peter Strassegger morfarens fortelling fra krigen. Han drar selv på reise til de samme stedene, blant annet til Russland, og forsøker å forstå hva som drev morfaren.
Erotiske forviklinger i Roma
Astrid Nordang: Anita (53)
Astrid Nordang har tidligere utgitt seks romaner og oversatt en rekke bøker. Denne bokvåren er hun aktuell med Anita (53). Det er en morsom og aktuell roman som tar det moderne livet på pulsen.
Kvelden før 53-årige Anita skal reise til Roma, tar hennes 19-åring initiativ til en avgjørende samtale. Mens hun pakker kofferten, reflekterer Anita over sin rolle som mor og som kvinne midt i livet. Legen hennes har nølt med å skrive ut østrogen til henne, og hun har valgt å ta en lang pause fra Tinder.
Anita flyr til Roma for å bo på et senter for nordiske kunstnere. På senteret får Anita et knøttlite soverom og deler kjøkken med fem voksne menn. Det er duket for høylytte diskusjoner og erotiske forviklinger.
