I Benny går berserk møter vi 11 år gamle Benny, som må redde julen. Foreldrene har fått en idé om at det er mye mindre strevsomt å feire jul i Syden enn på vanlig vis i Norge.
Og som om ikke dét var nok for den juleelskende Benny: Et vennepar av foreldrene og deres alt for kjekke sønn Ken skal også være med! Aldri i verden om Benny vil ta sjansen på å henge ut i alt for stramt badetøy sammen med den to år eldre Ken. Sydenturen må stoppes.
Alle fortjener bøker de kan kjenne seg igjen i
Benny går berserk er den første norske barneboka med en homofil gutt som hovedkarakter. Fure ville skrive boka han selv hadde trengt da han var en søkende tween.
– Bare det at det er så å si umulig å finne barnebøker med homofile karakterer når man googler eller leter på bibliotekene og i bibliotekarkiver på nett, sier litt om at det trengs flere, mener Tom Erik Fure.
– Tidligere har det vært mye tvetydighet om identitet i de barnebøkene som har trukket inn det å være homo. Ting har ofte vært litt «pakket inn». Men også mindre grupper som tidligere er blitt marginalisert, fortjener bøker og fortellinger å kjenne seg igjen i.
Bøker kan hjelpe folk med å finne ut av hvem de er tidligere, mener Fure.
– Da kan få være seg selv i både barndommen og ungdommen, og ikke i voksen alder føle at de er blitt frastjålet tid, slik jeg vet at så mange skeive i min og tidligere generasjon føler.
I utlandet ser han en fin tendens til at dette mønsteret er i ferd med å brytes. Og også her til lands er det utgitt flere gode bøker med skeive karakterer for ungdom. Men for barn har det etter hans mening altså vært for lite å finne.
– I tillegg eksponeres barna i dag i økende grad, og mye mer enn da jeg selv vokste opp, for det å være homo på alle mulige andre flater enn i bøkene. Her har barnelitteraturen litt å ta igjen. Jeg håper derfor at Benny går berserk kan være et bidrag, og at det kommer flere barnebøker med homofile karakterer etter hvert, sier Tom Erik Fure.
Humoristisk om homofili
Men selv om han ville at hovedkarakteren i Benny går berserk skulle være skeiv, ønsket han ikke at det skulle være en bok som problematiserte det.
– Jeg ville mye heller ta temaet på alvor med mye humor, sier Tom Erik.
For både Tom Erik Fure og illustratør Kenneth Larsen var det naturlig å bruke humor. Både fordi det er et virkemiddel de begge har god erfaring med å bruke, og fordi de ville unngå å bli en del av den tradisjonen som har handlet om å skrive «problembøker» om skeive.
Ikke en «problembok»
– Jeg ville ikke gjøre det å være homo til noe alvorstungt, men heller skrive en morsom historie som barn generelt ville kunne kjenne seg igjen i, samtidig som det ville være et ekstra gjenkjennelsesaspekt for de som er skeive. Man kan si så mye med humor. Jeg er overbevist om at det å le godt er like viktig som det å gråte, forteller Tom Erik Fure.
– Det er noe med å bruke humor som inngangsport, eller «brekkstang», om du vil. Man får sagt utrolig mye ved å gi alt – det kan være tekst, illustrasjoner eller begge deler – en liten tvist, sier Kenneth Larsen.
I sin seriestripe Bestis har han tegnet seg selv 10-12 år yngre, og har bl.a. gjort humor ut av det at han selv kom ut av skapet da han var i starten av 20-årene.
– Ja, og det er selvsagt også lett å få folk med på notene, om de synes det de leser er morsomt, supplerer Fure.
– Det man ler av tilsier iallfall min egen erfaring at man husker ekstra godt. Morsomme, gjerne litt ekstreme og «crazy» påfunn i bøker og filmer som jeg får et litt sunt «sjokk» av sitter klistret. Derfor står for eksempel scenen hvor Rektor Trunchbull i Roald Dahls Matilda svinger og kaster stakkars Amanda etter de lange, lyse flettene fremdeles tydelig for meg, selv om det er veldig mange år siden sist jeg faktisk leste boka.
(Foto: Mikael Johansson)
Inspirert av Roald Dahl og «Alene hjemme»
– Når du nevner Roald Dahl, synes jeg å ane at han kan ha vært en inspirasjonskilde til Benny går berserk?
– Ja, du kan godt si han har vært det. Sammen med mye annet, selvsagt, bl.a. Alene hjemme-filmene, sier Tom Erik.
– Men jeg har alltid vært stor fan av hans type humor. Dette gjenspeiles nok i både karakterbeskrivelsene og i det at handlingen noen ganger tar litt ekstreme vendinger. Uten at de egentlig ligner, minner Kenneths illustrasjoner meg også om Quentin Blakes illustrasjoner, som går igjen i Roald Dahls bøker. Det er noe med humøret i tegningene.
Mye action
I det hele tatt relaterer Tom Erik til mye av humoren, sjargongen og tematikken i Kenneth Larsens Bestis-striper. De to chattet med hverandre under hele prosessen frem til ferdig bok.
– Det jeg først og fremst falt for, var at stripene er fylt med kjappe replikker, humor og varme. Bestis er litt i sammen «verden» som Benny går berserk, sier Tom Erik.
– Før Benny går berserk hadde jeg aldri illustrert en bok. Men da jeg fikk manus, tenkte jeg: «Wow, dette blir kjempeartig!», forteller trønderen Kenneth.
– Som tegner prøver jeg hele tiden å ha en levende strek, og manuset til Tom Erik var fullt av action og morsomme karakterer. Stemningen, og det at karakterene er i sentrum, samtidig som det skjer mye, minnet meg også en del om det jeg tidligere hadde laget. Jeg gikk derfor inn i det med stor tro på at det skulle bli bra, sier Kenneth.
– En av de to hovedkarakterene i delvis selvbiografiske Bestis er også skeiv. Faktisk er det – så vidt jeg vet – første, og til nå eneste, norske seriestripe med homofil hovedkarakter. Men som i Benny går berserk er det at han er det mer underordnet. Vennskapsdynamikk og hverdagssituasjoner er hovedfokus. Jeg baserer det meste på ting jeg har opplevd med min bestis Marthe, som jeg har kjent siden treårsalderen, forteller Kenneth.
Å komme ut av skapet
Med den voksne skurken, reisebyrå-mannen herr I. Diót, spiller Tom Erik og Kenneth med humor på den kanskje største frykten for mange homofile – å ikke bli akseptert av sine nærmeste fordi man er homo.
Herr I. Diót er i ferd med å bli halt ut av skapet. Både kolleger og Benny har skjønt at han er skeiv, selv om han til nå har nektet å innrømme det. Men herr I. Diót sjokkerer Benny ved å fortelle ham at han ikke må bli så lenge i skapet at han ender opp som ham. Benny blir skrekkslagen – hvordan kunne herr I. Diót vite?
– En stor frykt så å si alle skeive har kjent på, dreier seg om å komme ut av skapet. Dette fordi man jo ikke vet hvordan omverdenen kommer til å reagere. Alle trenger derfor å følge sitt eget tempo. Det man kanskje frykter aller mest, er å bli presset til å komme ut før man selv er klar, sier Kenneth.
Trygghetssøkende «tweens»
– Selv ble jeg kastet ut av skapet lenge før jeg visste nok om meg selv, forteller Tom Erik.
– Jeg ble tvunget til å prøve å finne meg selv. Derfor har det også vært interessant å prøve å skrive om en på Bennys alder – en «tween». Det er alderen hvor du så smått begynner å lære deg selv å kjenne som noe annet enn barn. En forvirrende alder hvor mye av barndommens trygghet er i ferd med å forsvinne, sier Tom Erik.
– Jeg har hørt at noen også tenker på Benny selv som litt «skurkete», eller i alle fall rampete. Selv ser jeg ham mest som desperat. Ikke bare må han redde julen. Han føler også at han må holde noe viktig skjult for sine nærmeste, selv om han bare er 11 år, sier Tom Erik.
Treffer også de som ikke er skeive
– Mange homofile legger et tett lokk over følelsene sine. Det siste man ønsker er å bli «oppdaget» som den man er, forteller Kenneth.
– Det å være homo har jo ofte blitt assosiert med noe negativt, enten som banneord i skolegården, eller som mindre bra portretteringer i mediene. Dette er det jo ikke mulig for et barn å identifisere seg med. Da Tom Erik og jeg vokste opp på 90- og tidlig 2000-tallet så vi jo på en del serier, bl.a. en som het «Queer As Folk», fordi det ikke fantes noe annet. Disse seriene viste oss jo bare et fåtall av mange sider ved det å være skeiv, konstaterer Kenneth.
– I Benny går berserk vil forhåpentlig både skeive og andre barn finne mye å kjenne seg igjen i. Bl.a. gjelder dette forholdet til foreldrene, det å forberede julen, og mangelen på trygghet når man er i ferd med å bli ungdom og ting ikke lenger er som før, sier Tom Erik.
Barndommens frykt for Syden-jul
– Så til høytiden over alle høytider, i alle fall for Benny, nemlig julen. Hvilket forhold har dere selv til julen?
– Aller først: jeg har en innrømmelse å komme med, utbryter Kenneth.
– For et par år siden feiret jeg faktisk jul på Gran Canaria. Det hadde neppe vært noe for deg, Tom Erik.
– Hva!? Det hadde jeg aldri trodd om deg, sier Tom Erik.
– Neida, folk må selvsagt få feire slik de selv ønsker, men selv har jeg alltid hatt en frykt for å bli fratatt det magiske ved julen slik jeg kjenner den fra min barndom. At gløgg og godstol skulle byttes ut med margaritaer og strandstol var liksom den store skrekken. Derfor ble dette også et godt utgangspunkt for Benny går berserk, fortsetter Tom Erik.
– Jeg vokste opp med en tante som stadig «truet» med å reise bort fra julens kjas og mas, som hun sa, og feire jul i Syden. Jeg var livredd for at dette var noe jeg skulle måtte bli med på.
– Heldigvis ble det aldri en realitet. Når jeg har snakket med henne om dette i voksen alder, viser det seg at hun ikke engang husker å ha nevnt det, sier Tom Erik lattermildt.
