De fleste kjenner Tuva Fellman og Ronny Brede Aase fra NRK Radio, og etter hvert også TV. I 2020, midt under pandemien, ble Tuva og Ronny foreldre til en liten jente. Som nybakte foreldre flest, ble de fullstendig oppslukte av sitt nyfødte barn. Og livredde.
– Vi er surrete og rotete, men jeg syns vi får til veldig mye. Men det å få barn … da følte jeg flere ganger at nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hva vi skal, jeg vet ikke hvor vi skal, jeg vet ikke hvordan vi skal gjøre dette, forteller Tuva åpenhjertig.
Gratulerer, det er en… dachs!
Samtidig, mens unntakstilstand var normen og alt luktet håndsprit, lagde Tuva og Ronny pandemipodkasten «I karantene» fra hjemme i stua.
Etter at datteren ble født, ble de naturlig nok ganske opphengt i alt som hadde med baby å gjøre, og delte dette med lytterne sine.
– Vi hang oss opp i at nyfødte barn har så veldig korte armer og veldig korte bein!
Ronny viser med hendene akkurat hvor korte de beina er.
– Og lang kropp, legger Tuva til. Hvis du legger en baby på et par måneder på siden med armer og føtter ut, så ser den helt ut som en dachs. Helt lik form!
– Vi begynte å tulle med at vi hadde fått en liten dachs, den vesle dachsen, forteller Ronny. Så begynte vi å få masse mailer fra andre folk som sa min vesle dachs holder på sånn og her er et bilde av min vesle dachs. Plutselig gikk alle rundt og prata om at babyene deres var bittesmå dachser!
Skummelt, kaotisk og utrolig nydelig
Nå er ekteparet klare med barneboka Den vesle dachsen, som de har skrevet sammen. Men den handler altså ikke utelukkende om hund.
– Den vesle dachsen er en enkel og søt fortelling om den redselen og usikkerheten som følger med når man får et nytt medlem i familien, sier Ronny.
– Både jeg og Tuva ble veldig opptatt av prosessen rundt det skumle, det overveldende, det kaotiske, det helt fullstendig katastrofalt slitsomme, men også helt utrolig nydelige ved det å få barn, sier Ronny, og må le når han tenker tilbake på hvor redde de var.
– Jeg husker at da vi kom hjem fra sykehuset, hadde vi det så varmt hjemme at ingen orket å være på besøk, fordi vi var så redde for at barnet vårt var kaldt, sier Tuva.
Ronny nikker.
– Hun var jo så kald på fingrene!
Så Tuva og Ronny fyrte som gale. Ute var det plussgrader, inne var det rene badstuen. Da helsesykepleieren kom på hjemmebesøk, måtte hun raskt kle av seg.
Må vi ikke ha det så varmt for ungens del, undret Tuva og Ronny.
Nei, hvor i all verden har dere det fra? var svaret de fikk fra en svett helsesykepleier.
– Det var kanskje 40 grader her inne, humrer Ronny.
Skriver om egne erfaringer
Både denne og andre erfaringer fra eget møte med foreldrerollen er med i boka.
– Vi syns det er gøy å skrive om de gangen vi, i ønsket om å være bra foreldre, følte oss usikre, sier Tuva.
Ronny er helt enig.
– Det er gøy for både foreldre og bittesmå barn å tulle med alle spørsmålene man har, og alt man lurer på rundt det nyfødte barnet.
Glad i litterære hunder
Forkjærligheten for hunderasen er noe Tuva har med seg fra en oppvekst omgitt av pølsehunder. Men at Ronny også er en hundeperson er det ingen tvil om.
– Jeg elsker Tassen, sier han entusiastisk, og legger til at han generelt sett er begeistret for hunder, både på TV og film, i virkeligheten og i litteraturen.
– Jeg er veldig glad i hunder i litteraturen, spesielt i barnelitteraturen, så selvfølgelig skal vi skrive barnebok om en dachs!
Full klaff med illustratør
Da forfatterne fikk se illustrasjonene til Borghild Marie Fallberg, var de solgt.
– Pappadachsen ligner veldig på deg, sier Tuva og studerer mannen. Det er skjegget som er utslagsgivende.
– Prikk likt! Litt uflidd, men likevel i orden.
– Uavhengig av det er illustrasjonene til Borghild utrolig fine, sier Ronny, og husker den umiddelbare reaksjonen da de fikk se omslaget for første gang.
– Ja! Det er sånn det skal være! Det er helt suverent.
At mamma- og pappadachsen ligner litt på Tuva og ham ser han på som en ren bonus.
Bokserie for de minste
Til nå har det blitt tre bøker om den vesle dachsefamilien.
I Den vesle dachsen er sulten er det på tide å venne den vesle dachsen av med dachsemelk.
Men hvordan skal mamma- og pappadachsen gå frem når de skal introdusere fast føde? Hva skal de lage? Tenk om den vesle dachsen ikke liker noenting?
I Den vesle dachsen feirer jul får vi bli med når det pyntes til jul hjemme hos den vesle dachsefamilien. Den første jula som familie må jo bli perfekt!
Forfatterne presiserer at bøkene ikke vil er et firbeint speilbilde av deres eget liv.
– Livet til den vesle dachsen startet samtidig som vårt familieliv startet, men så går de to familiene hver sine veier. Vi har vårt liv, og den vesle dachsen lever sitt liv, sier Tuva.
– Men at den vesle dachsen skal bli eldre, og familien utvikle seg, det er sikkert og visst!
Bøkene om Den vesle dachsen kan du bestille hjem her.
