Yin og yang
”He’s the yang to our yin.” Dette er yndlingsfrasen til en bekjent som driver et yogastudio borte i gaten jeg bor i her i Bristol. Hun liker å si dette om den mannlige instruktøren som jobber på studioet. Selv omfavner hun det hun oppfatter som det feminine – mykhet, ettergivenhet, intuisjon, forsiktighet – det hun kaller ”moon powers”. På timene hennes kjenner man på kvinneligheten, man åpner seg som blomster. Den mannlige instruktøren leder en time som heter Girls’ Fight Club, der man kombinerer yoga og boksing. En viktig time som skaper balanse, mener min venninne. For henne er forestillingen om yin og yang knyttet til henholdsvis kvinnelighet og mannlighet. For henne er kvinnelighet ensbetydende med mykhet.
Kvinnelig styrke
Hun snakker imidlertid også ofte om kvinnelig styrke. Det er noe eget som skjer i rommet når kvinner kommer sammen, mener hun. Da vokser man, da føler man på søsterskapet, da blir man sterke kvinner. Da kjenner man på yang-kreftene. Og hun viser til yin/yang-symbolet, der det finnes en liten flekk av yang i yin, og omvendt. For meg er det vanskelig å tolke dette annerledes enn at styrke ikke er noe som er iboende kvinnelig. Ja – selve begrepet sterk kvinne sender signaler om at styrke ikke er normalen for kvinner.
Nattafortellinger for rebelske jenter
Mange ville nok kalle kvinnene i Nattafortellinger for rebelske jenter for nettopp sterke. Boken, som er skrevet av Francesca Cavallo og som jeg har vært så heldig å få oversette, handler om kvinner som har utmerket seg på ulike måter – det være seg gjennom fjellklatring, miljøvern, ballett, politikk, filosofi, vitenskap, vektløfting og mye mer. Mange av fortellingene i boken kretser rundt kvinner som har måttet kjempe mot tungrodde systemer og fastgrodde kjønnsrollemønstre – de har måttet bevise at kvinner kan være like sterke som menn, kort sagt at kvinner kan. Og at kvinne ikke er ensbetydende med mykhet, for den saks skyld.
Fortsatt må kvinner løftes frem i egne bøker
Se video om Nattafortellinger for rebelske jenter. Bokprosjektet ble gjennomført ved hjelp av crowdfunding. Det er nå den boken som har fått mest bidrag i crowdfundingens historie!
På mange måter er det trist at denne boken trengs. Det er trist at så mange av navnene i boken vil være ukjente for mange. Det er trist at vi trenger en egen kvinnehistorie. Det er trist at det er så lett å la seg overraske av historier der kvinner gjør noe imponerende, modig og ”utypisk kvinnelig”, som for eksempel flyver-esset Amelia Earhart, som fløy alene over Atlanterhavet. Eller den japanske keiserinnen Jingū, som iførte seg sin manns klær og invaderte Japan. Eller kinesiske Xian Zhang, som er en av verdens største dirigenter. Hvorfor er det fortsatt slik at vi ser på slike kvinner som unntak og kuriositeter? Hvorfor må vi samle historiene om dem i en egen bok? Jo – fordi vi kanskje ellers aldri ville hørt om dem. Fortsatt må kvinner løftes frem i egne bøker. Fortsatt trenger vi en egen kvinnehistorie. Fortsatt trengs kvinnedagen. Og fortsatt trengs kvinnefellesskap.
Women’s Circle
En annen venninne her i byen har nettopp startet opp et prosjekt som hun kaller for Women’s Circle. Målet er å bygge en plattform der kvinner i kreative jobber kan få dele det de arbeider med, samt formidle sine erfaringer om det å være kvinne i dag. Jeg tviler ikke på at hun vil få tak i spennende mennesker med mye viktig på hjertet, men jeg merker at jeg reagerer med noe av den samme motforestillingen som jeg kjenner når min yogavenninne snakker om det magiske søsterskapet. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at egne kvinnearenaer er noe som på sikt kan bygge opp under forestillingen om at kvinner er noe annet, noe eget, noe adskilt.
Verden blir fortsatt sett gjennom kjønnsbriller
Samtidig vet jeg jo at verden fortsatt er slik at man gjerne blir sett gjennom kjønnsbriller. Og fortsatt opplever kvinner å bli dempet, overdøvet, usynliggjort. Da er det viktig at vi har arenaer der kvinner kan få tre frem og ta plass, uhindret av hersketeknikker. Og vi trenger bøker som løfter frem kvinner som har havnet i bakgrunnen i historien. Jeg håper bare at dette arbeidet snart blir overflødig, og at vi på veien dit kan la være å fortape oss i stivnede forestillinger om hva som er essensielt kvinnelig og mannlig. La oss kvitte oss med alle forestillinger om yin og yang, Venus og Mars og lignende – og heller se hverandre som mennesker! Det tror jeg de fleste kvinnene i Nattafortellinger for rebelske jenter ville vært enige i.
LES MER OM NATTAFORTELLINGER FOR REBELSKE JENTER OG KJØP BOKEN HER
