Av forfatter Lars Mæhle og forfatterens grandtante, Annemor Høst
Gåte: Hva er det mest spennende av alt i hele verden?
Svaret vil du få mot slutten av dette innlegget. Men som du kanskje allerede nå skjønner, skal det handle om krim, nærmere bestemt om krim for barn.
Først en annen gåte: Hvor ofte har du møtt en person med replikken «Jeg har en skikkelig god idé til et krimplott»? Dette svaret er antageligvis «temmelig mange». Men veien fra å si dette, det å sitte der med det knakende bra plottet i hodet, til å få formet det til en velfungerende historie, er lang.
Det å skrive krim handler på ett plan mye om å forholde seg til sjangerregler- og forventninger. Og dem må du på den ene siden forholde deg tro mot, men også på den andre siden bryte …
– Halloo?
– Grandtante?
– Yes! Bingo! Da virket det hackeprogrammet!
– Har du hacket deg inn på bloggen til Cappelen Damm?
– Det var ingen sak.
– Du, det passer litt dårlig nå. Jeg er midt inne i et innlegg om Krimteam Siri & Max.
– JA! Den boken jeg fikk lese, Skåddefyrstens venn. Den var jo f-r-y-k-t-e-l-i-g nervepirrende. Og så mårsåm!
– Grandtante! Vær så snill. Dessuten heter boka Skoddefyrstens hevn…
– Ha-ha-ha! Ja, han der lensmannen, Winston Indreytre, han var bare helt super. Han torde jo ingenting, stakkar. Det var de to barna, Siri og Jack, som måtte ordne opp i alt for ham.
– Ja, nettopp. Og så de stakkars hundene, da, som ble smuglet fra de mørkeste avkrokene av Øst…
– Plott? Jeg har aldri blitt bitt av plott, bare så det er sagt … hallo?
I tillegg er det mange sjangerforventninger spesifikt knyttet til krim for barn, også. Enhver barnekrim med respekt for seg selv bør for eksempel ha et kart over byen hvor handlinga foregår. (Akkurat slik fantasy for ungdom må ha det.) Og det er også nesten blitt et must å ha et oppslag om selve karakterene, før teksten begynner. Slik at leseren får en kjapp oversikt over helter og mistenkte, og kan gå tilbake og sjekke underveis i lesningen.
Samtidig må ei krimfortelling også bryte med sjangerreglene, være lur og tilby noe nytt og originalt. Det er jo skikkelig lett. Du kan ikke skrive en krimhistorie som er fortalt tusen ganger før. Eller ha en detektiv med forstørrelsesglass og snurrebart (med mindre du gjør ham til en grønnsak!). Si hva du vil om krimlesere, men de er like kresne som alle andre lesere. De vet hva de vil ha. Også barn gjør det.
Av og til blir jeg spurt om hvorfor jeg skriver for barn. (Underforstått: Skriver du ikke ordentlig litteratur for voksne?) Da kan jeg si at jeg skriver for barn fordi jeg foretrekker å ha et publikum med humoristisk sans. Når du skriver for barn, kan du for eksempel nettopp flette inn en pysete lensmann. Du kan også legge inn en surpomp av en onkel, som har ett eneste talent, nemlig å installere overvåkningskameraer. Og heltene kan ha en kvinnelig mattelærer som er en ekstremt dårlig taper, særlig når hun blir slått av Max i sjakk. Eller en irriterende grandtante som er spesialist på å hacke seg inn på Cappelen Damms nettsider.
– Halloo?
Kremt. Skoddefyrstens hevn er første boka i serien om Krimteam Siri & Max, og den er skrevet for barn i den såkalte bokslukeralderen, 8–12 år.
Hva er egentlig en såkalt «boksluker»? I uttrykket ligger det at det er i denne alderen (noen) barn virkelig finner lesegleden, og «sluker» bok etter bok. Og ofte er det nettopp spenningsbøker som er døråpneren til bokverdenen for dem. Det ungdomsbokforskeren Janne Karin Støylen kaller «Den oppslukte lesemåten», er gjerne kriteriet unge lesere setter aller høyest. Dette er imidlertid ikke det samme som å si at all krim er kjapp og overfladisk, slik enkelte voksne later til å mene (ofte uten å ha lest ei eneste krimbok). Det er en merkelig feilkobling eller fordom, dette, at det liksom ikke skal gå an å skrive bra språklig – eller ta opp viktige temaer gjennom spenningslitteratur.
Jeg vil snu det hele på hodet. Jeg vet ikke om en sjanger som er mer egnet enn spenningslitteraturen for å ta opp viktige temaer for barn og ungdom.
– Hallo?
– Kan du vente litt, grandtante …
– Det var bare en siste ting. Jeg har ikke fått gitt et sånt terningkast for boken din, Skåddefyrstens plen. Det er vel litt på moten innenfor anmelderiet, så vidt jeg har forstått.
– Det kan du si.
– Ja, hold på hatten nå, for jeg vil rett og slett gi boken terningkast 1!
– Terningkast 1!?
– Ja, du har jo alltid vært en ener i alle sammenhenger.
– Tusen takk!
– Ingen årsak!
La oss bare ile til svaret på gåten. Det aller mest spennende i hele verden, er faktisk det du ikke vet. Ingenting får deg til å bla kjappere om sidene enn når du – i all din uvitenhet – jakter på et svar. På noe du er skikkelig nysgjerrig på. En utspekulert gåte for eksempel. Det er derfor krim har fascinert så mange lesere – i alle aldre til alle tider.
Det du ikke vet. Så enkelt og banalt. Og så utrolig vanskelig.
God løsning!
Les mer om Krimteam Siri & Max eller andre krimbøker for barn.
