Mange fikk med seg det rørende møtet mellom Tinashe Williamson og Fredrik Solvang på Lindmo på NRK. Det var ikke et tørt øye i studio da de to delte sine erfaringer med rasisme i oppveksten.
Williamsons Håndbok for unge antirasister ble revet vekk med det samme den kom ut, men er fremdeles å få kjøpt i bokhandel. Boka er ment som et verktøy for å snakke med både barn og voksne om hvordan man være en god støttespiller og antirasist.
Den første anmeldelsen av boka applauderer hennes bidrag inn i debatten.
VG triller nemlig terningkast fem på terningen og konkluderer med at Williamson i boka gir barn og unge et språk for å ta fatt på kampen om rasisme. «Særlig god er delen om strukturell rasisme, et begrep som kan være vrient å forstå, men som Williamson forklarer ved å bruke en klatrestativmetafor,» skriver anmelderen.
Oppfordrer til å snakke om rasisme
Med Håndbok for unge antirasister håper Williamson å gi et bidrag til verktøykassa vi trenger for å snakke om rasisme:
– Vi har masse verktøy for å snakke om overgrep og grensesetting, vi lærer barn å si «det er min kropp» og mange andre nyttige begreper for å beskytte seg selv. Det er helt nødvendig, og nå må vi også kunne snakke om det å ha de verktøyene vi trenger for at barna skal vite at rasisme ikke er greit. Og at vi voksne er der om det skulle skje noe.
– Vi må kunne snakke om det ha verktøyene vi trenger fordi det fordi det kan ta selvtilliten ta skade av rasisme i mange år. Og vi må avvæpne holdninger som er farlige. Sånn at man også kan avverge potensielt farlige situasjoner i fremtiden.
– Rasisme kan ramme hardt selv om man ikke har kjent rasisme på kroppen. Hvis vi ikke snakker om hvor farlige disse holdningene er, kan bror, søster eller onkel sitte på nettet og dyrke disse. De verste konsekvensene av det har vi allerede sett.
Skrev boka hun skulle ønske hun hadde selv
Selv sier Tinashe at hun har skrevet boka hun selv gjerne skulle hatt da hun vokste opp.
– Jeg skulle ønske denne boka var på skolebiblioteket da jeg var liten. Det kunne gjort det lettere å kommunisere hva jeg faktisk opplevde, og lettere å forstå for de andre som ikke delte mine opplevelser.
– Man sammenligne opplevelsene med regn. Du blir kanskje ikke våt av en regndråpe, men ti tusen regndråper gjør deg klissvåt og kanskje blir du syk og får lungebetennelse. For meg var det sånn. Det føles ut som jeg har hatt lungebetennelse i sjelen i mange år, sier Williamson.
