Min første barnebok heter Venner. Boken er gitt ut av Cappelen Damm som en Løveunge. En serie bøker beregnet for barn som lærer seg å lese. Den har derfor enkle setninger og et begrenset antall sider. Det gjør den også til en fin bok for voksne som ønsker et lavterskeltilbud for litterær analyse. Slik som min venn DD. DD har et godt øye for detaljer, men ser konspirasjoner der andre ser tilfeldigheter. Nesten alltid tolker vi ting forskjellig. Denne boken ble inget unntak. Under følger et utdrag av en samtale vi hadde etter at han hadde lest boken:
– Karakterene dine heter Kåre, Kari og Kurr?
– Ja.
– Og de er venner?
– Ja, det er det boken handler om.
– Hvor står du politisk, Henry?
– Hva mener du?
– Er du rasist? Tre venner med initialene K? Hva prøver du egentlig å si her?
– Hæ?! Nei, nå..
– Hvorfor er Kurr narkoman?
– Han er ikke narkoman!
– Kom igjen! Han spiller for fort på trommene fordi han spiser for mye “fuglefrø”? (DD gjør hermetegn med hendene.)
– Jo, men..
– Når Kurr blir frelset av “trommeslageren” fra himmelen kledt i blått, så er jo dette en åpenbar metafor for Blå Kors, ikke sant? Og Karis gustne grønnfarge må jo skyldes en eller annen form for leversvikt. Har du skrevet mye om sykdom tidligere?
etc…
Samtalen mellom meg og DD utviklet seg ikke i noen fruktbar retning, men han avslørte at hans datter likte tegningene.
Jeg heter Henry Bronken og min bok Venner handler mest om vennskap og forsoning, og litt om å spille i band.
God fornøyelse!
