Leseløvene fyller 30 år
Norges første lettlestserie har fylt 30 år. Mer enn 300 titler, utgaver og opplag og hundretusenvis av Leseløver har nådd norske barn i alle kriker og kroker av landet. Bøkene utgjør et helt lettlestbibliotek som et utall engasjerte og dyktige forfattere, illustratører og redaktører står bak.
De heier på lettlestbøkene
Jeg har intervjuet tre dedikerte litteraturformidlere, som heier på lettlestbøker for de yngste, og bedt dem dele noen tanker om betydningen av høytlesning, lesetrening, leselyst og leseglede hos barn: Frid Hamsun, koordinator for Deichmans Lesefrø, et samarbeid med 100 Oslo-barnehager, Anne-Thea Haavind, erfaren formidler av litteratur til barn og unge gjennom Pegasus knyttet til Norsk Litteraturfestival og Silje Tretvoll, entusiastisk leder av Foreningen !les.
Vi vet at litteratur og lesning er viktig for barns språkutvikling, begrepsforståelse og læring. Kan dere utdype dette og si noe om hvordan vi kan legge til rette for at høytlesning og egen lesning blir en naturlig del av barns liv?
Anne-Thea:
Vi må lese for og sammen med barna i hverdagen. Dette er et felles ansvar, og både barnehager, skoler, foreldre og andre voksenpersoner i barnas liv bør være med og bidra. Litteraturarrangementer, lydbøker og bibliotekbesøk er en fin og viktig bonus, men det å skape rom for lesing i hverdagen og å gjøre det til en lavterskel-aktivitet er det aller viktigste. Det er jo så utrolig hyggelig å lese sammen med barn, så det bør være en enkel oppgave.
Frid: – Som bibliotekar og koordinator for LESEFRØ på Deichman bibliotek vet jeg at folkebibliotekene spiller en avgjørende rolle ved å gi småbarnsforeldre, barnehager og skoler tilgang på store mengder barnebøker, helt gratis! Bibliotekene er også gode til å holde høytlesingsstunder for de minste. Som Anne-Thea sier er det å lese høyt sammen utrolig hyggelig, og gir i tillegg foreldre og barn en inngang til de gode samtalene. Ved å gi barn positive erfaringer med bøker og lesing tidlig, tror jeg at sjansene er større for at bøkene forblir en naturlig del av deres liv. «Å lese høyt sammen er å dele et magisk øyeblikk», pleier jeg å si når jeg er ute i barnehager og snakker om LESEFRØ for personalet og småbarnsforeldre.
«Å lese høyt sammen er å dele et magisk øyeblikk»
Silje: – Ja, å lese for barn er noe av det viktigste man kan gjøre. Det er en hyggelig, sosial aktivitet i en travel hverdag. Og møtene rundt litteraturen skaper fellesskap og gode relasjoner mellom foreldre og barn som åpner for samtaler og diskusjoner. Barnet kan snakke om egne erfaringer med utgangspunkt i det som skjer i bøkene, og få stimulert fantasi, lysten til å vite mer og sine sosiale ferdigheter.
Er det flere grunner til at høytlesning er så viktig?
Silje: – Høytlesing stimulerer språkutviklingen og øker barnets ordforråd, fordi barnet møter flere ord gjennom lesingen enn det gjør i dagligtalen. Høytlesning legger et godt grunnlag for utvikling av lese- og skriveferdigheter og trener barnets konsentrasjonsevne. I tillegg bidrar det til at barnet får positive erfaringer med lesing og sist, men ikke minst, når du leser for barnet ditt, gir du deg selv og barnet en felles kunstopplevelse. Å gjøre folk klar over alt dette, tror jeg er essensielt for å tilrettelegge for høytlesing.
Dere er alle involvert i tiltak som bidrar til å spre leseglede? Kan dere fortelle litt om disse?
Frid: – Jeg kan fortelle litt mer om LESEFRØ, som er en metode bygget på et tverrfaglig samarbeid mellom Deichman bibliotek og over 100 barnehager i Oslo. Målet er å spre bokkultur og leseglede i barnehagen og i hjemme. Barnehagene får egne minibibliotek med bøker som også kan lånes med hjem. Bøkene skal være lett tilgjengelig og det fysiske rommet skal tilrettelegges for mer lesing og lek med bøker. Daglig skal barna inkluderes i lesestunder i grupper eller enkeltvis. Tilbakemeldingene på LESEFRØ er utelukkende positive. Både personalet og foreldre melder om stort engasjement blant barna og at de oftere velger bok fremfor andre aktiviteter. Som en del av Deichman biblioteks satsing på å nå de aller yngste, har vi startet LESEFRØFESTIVALEN. Fra lørdag 6. april – fredag 12. april, blir det én uke med høytlesing for barn 0-6 år på hele Deichman, samtidig!
Silje: – I Foreningen !les har vi prosjektet Bokstart, der et av målene er å gjøre foreldre oppmerksomme på viktigheten av høytlesning. Høytlesningsprosjektet Leseskogen henvender seg til elever i 1. og 2. trinn på barneskolen og gir foreldre tips om hvilke bøker de kan lese.
Anne-Thea: – Pegasus, som jeg representerer, er en del av Norsk Litteraturfestival, men vi formidler litteratur til barn og unge gjennom hele året med kurs og verksteder, konkurranser og aktiviteter, forfattermøter, prisutdelinger og tekstlesing. Pegasus-programmet holder høy kunstnerisk kvalitet og representerer bredde, både med hensyn til sjangre, språk og formidlingsform. Gjennom samarbeid med skoler og barnehager når Pegasus ut til et bredt publikum og presenterer både etablerte og yngre forfatterne/illustratører.
Hvilke rolle tenker dere tilrettelagte lettlestbøker har å si for barns leselyst og opplevelse av mestring av lesningens vidunderlige verden?
Silje: – For å fremme leselyst er det viktig at alle barn kan finne en god bok som vekker interesse og er tilpasset deres ferdighetsnivå. Leseløvene tilbyr et mangfold av temaer for barn på ulike lesetrinn, så her finnes det sikkert en bok som passer for alle. Tilrettelagte lettlestbøker er viktige. Slike bøker gjør at barn får mengdetrening i å lese; siden bøkene er tilpasset ulike nivåer, opplever barnet mestring, noe som igjen er viktig for å gjøre lesing lystbetont.
Frid: – Jeg er helt sikker på at lettlestbøker er avgjørende for at barn med spesielle utfordringer også skal få del i bøkenes magiske verden. Jeg var selv et slikt barn. Tidlig oppdaget mamma at jeg hadde dysleksi, og at vanlige bøker var for krevende for meg. Lesingen gikk rett og slett så tregt at det ble kjedelig. Men jeg elsket jo bøker, for mamma hadde lest masse for meg fra jeg var bitteliten. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var da jeg fant mammas gamle Puk-bøker, og jeg var nok litt for gammel for dem. Men de fine bildene på forsiden gjorde meg nysgjerrig, og endelig fikk jeg sving på egenlesingen, noe som ga en enorm mestringsfølelse. Etter det ble jeg liksom venn med bøkene. Det tok bare litt lenger tid når jeg leste, men det gjorde ikke noe. Jeg ble faktisk så glad i bøker og lesing at jeg valgte å utdanne meg til bibliotekar. Slik kan det altså gå om man finner den rette og litt enklere boka, som blir en slags nøkkel inn til bøkenes verden.
Anne-Thea: – Da min egen 6-åring leste sin aller første bok høyt for meg i sommer, var det Løveungen Lunda på rideskole av Camilla Kuhn. Det er opplagt en enorm mestringsfølelse for et lite barn å klare å lese seg gjennom en hel bok alene! Jeg er opptatt av at alle barn skal finne en bok de føler passer for akkurat dem. Mange gjør nok det nettopp gjennom lettlestbøker, som både har stor variasjon i tema og et nivå mange mestrer.
Har dere noen råd til forfattere, illustratører og redaktører som ønsker å skape gode lettlestbøker?
Anne-Thea: – Jeg syns det allerede gjøres et veldig godt arbeid med lettlestbøker, og det er jo sikkert derfor vi nå har hatt Leseløver i over 30 år. Fortsett med å lage bøker om temaer barn er interessert i, med et språk de klarer å mestre. Og så spiller jo alle vakre, rare og morsomme illustrasjoner en kjempeviktig rolle, både med tanke på retningen til historien og for å gjøre teksten tilgjengelig.
Silje: – Jeg tenker gode lettlestbøker må engasjere de unge leserne. De bør ha en spennende og morsom handling, ta opp temaer som oppleves som relevante og ha interessante karakterer. Det er også viktig med en innpakning som appellerer. I tillegg må selvfølgelig bøkene ha enklere ordforråd, kortere ord, enklere syntaks, gode illustrasjoner. Det er også avgjørende at det produseres et mangfold av gode lettlestbøker, slik at alle kan finne utgivelser som passer for dem. Til sist vil jeg si at også lettleste bøker må formidles og gjerne leses høyt. Gjerne på fanget til en barnet er glad i.
Anne-Thea: – Ja, jeg tror også på stor variasjon, og syns det er flott når både etablerte og nye illustratører får prøve seg. Ellers er både barn og voksne glad i serier, så for å få med så mange lesere som mulig kan det med fordel lages flere lettlestserier for de minste. Hjemme hos oss er bøker med humor favoritten for tiden, så vi ønsker oss flere vitseløver og morsomme fortellinger.
Frid: – Det beste rådet jeg kan gi er at gode forsider og illustrasjoner er gull verdt. De pirrer nysgjerrigheten og kan få et barn, som egentlig har gitt opp lesingen, til å prøve en gang til. Bare fordi boken ser så innmari spennende eller fin ut.
Og hvis noen fortsatt lurer på hva en lettlestbok er…
Hvis noen fortsatt lurer på hva som kjennetegner gode lettlestbøker, fant jeg denne «definisjonen» i Wikipedia: «…setningene er korte, ordvalget ikke for vanskelig og samlet tekstlengde er mye kortere enn i andre bøker. Lettlestbøkene har som regel et tydelig skriftbilde og ofte illustrasjoner som underbygger teksten og letter leseforståelsen. Selve innholdet (…) og budskakapet, kan også være enklere enn ellers.»
