Hvordan lager man en baby?
Da jeg ble eldre og kunne snakke, lurte jeg på ting hele tiden. Sånn har jeg det fortsatt, lurer på hvordan ting henger sammen. Mor ble ofte ganske så sliten av alle spørsmålene mine og hadde et standardsvar når det ble for mye.
– Vem pratar ni om?
– Jönnson i Ranarp! svarte Mor, og da skjønte jeg at jeg måtte ta en pause og spørre om ting inni hodet mitt istedenfor.
”Alle mennesker har en gang vært en baby”
Hvem lærte meg hvordan jeg ble til?
Jeg husker ikke hvordan Mor og Far forklarte det for meg da jeg spurte hvordan jeg ble til. Kanskje jeg lærte meg det på skolen, eller på TV gjennom alle 70-tallets pedagogiske barneprogrammer? I Sverige viste de en hel forløsning på TV, og jeg skjønte ikke hvorfor det var så mye skriking. Jeg hadde jo også tilgang til Lennart Nilssons fascinerende fotografier fra boken Et barn blir til, med vakre, men ganske så abstrakte bilder å forstå for et barn.
Hvordan lager man egentlig en baby? Og hva begynner det med?
For noen år siden lagde jeg boken Alle har en bakside (2014), en annen undrings- og faktabok om kroppen. Allerede da tenkte jeg at neste bok skal handle om hvordan man lager barn. Boken har altså kost seg i noen år oppe i hodet og i tankene mine, og etter hvert tatt form. Noen ganger tar slikt litt tid, men så plutselig må den ut, akkurat som en baby!
”Når man skal lage en baby, begynner det med kjærlighet.”.
Med humor og kjærlighet
Det måtte begynne med varme, ispedd humor, alvor og fakta i en miks, som en pose godt blandet med søtt, salt og syrlig. Humor kan være vanskelig å dosere, man må ikke tulle det bort. Jeg bruker humor får å myke opp, ufarliggjøre, da er det viktig at det er en akkurat passe dose.
Jeg tror også at når man snakker med barn om alvorlige temaer, eller temaer som er vanskelige å forstå, må man være direkte og saklig. Alle begreper skal ha RIKTIGE navn og ikke for mange detaljer. Ingen omskrivninger, men rett på.
”For å komme tettere sammen koser de med hverandre nakne. Hvis det er en Mamma og en Pappa, fører de inn Pappaens penis i Mammaens skjede, da er de så tett sammen som mulig”
”Å kose sammen nakne, mann og kvinne, kvinne og kvinne eller mann og mann, kalles samleie og er noe voksne gjør fordi de er kjærester og fordi de syns at det er godt”
I en visuell fortelling kan du ha et enkelt og tydelig språk
Barn kaller ofte samleie for å sexe, uten å egentlig vite hva det er. Da er det viktig å forklare og vise i bilder av hva som skjer på en direkte, ufarlig, naturlig og trygg måte. Det som er så fint med visuell fortelling er at tekst og tegning sammen blir til en dybde og en helhet. Du unngår å overforklare, sånn at den unge leseren kanskje faller ut. Tydelighet og kombinasjonen ord og bilde hjelper barn til å finne ordene selv.
Hvilket under!
I ren lykke laget jeg denne boken med denne tanken i hodet: Hvilket under det er at vi finnes, at akkurat den spermien slapp inn i akkurat det egget som ble meg, det fantes jo millioner andre spermier for egget å velge på!
Adopsjon og andre måter å få barn på
Hvordan gjør man hvis man ikke kan lage barn gjennom å ha samleie? Kanskje mannen har for lite spermier, kanskje det er to damer og ingen av dem har spermier, eggene blir kanskje ikke befruktet?Hvor og hvordan skulle jeg ta inn adopsjon? Det er jo en veldig, veldig lang graviditet – å vente og vente på sitt elskede barn, født av en annen forelder som av ulike grunner ikke kan ta vare på barnet sitt. Det fikk bli helt til slutt etter at barnet var født.
Å holde det enkelt
Noen detaljer jeg hadde med fra begynnelsen tok jeg bort, slik som tvillinger, hår og øyenfarge, svangerskapskontroll m.m. Det måtte ikke bli for mye. Jeg måtte holde på rytmen og enkelheten gjennom hele boken sånn at det ble plass til samtale og fundering. Hold det enkelt som jeg skrev på en post-it-lapp til meg selv og hengte på veggen ved skrivebordet under arbeidet med boken.
«Noen får til å lage barn med en gang, men det er sjelden at det blir barn ved første forsøk. Noen voksne jobber veldig lenge med å få barn.»
Mammaer er superhelter!
Det er jo ikke sikkert at man får til å lage et barn med en gang. Og det er jo ikke bare det at barnet skal bli til, det skal jo ut også. Mammaer er jo egentlig superhelter som klarer å samle så mye krefter og får til å føde. Ikke bare å føde gjennom skjeden, men noen ganger også gjennom keisersnitt som tar på kroppen. Og alle gode hjelpere, den andre forelderen som heier – det gir styrke.
«Å føde er en hard jobb, Mammaen er tøff, hun har mange krefter»
«Noen ganger kan ikke babyen komme ut gjennom skjeden, da blir babyen født gjennom keisersnitt.»
Et under
Så utrolig det er at babyen ligger i vann der inne, at kroppen lager morkake, det livsviktige og eneste organet i kroppen vi bare trenger en stund, som kroppen kvitter seg med etterpå. Livets tre som morkaken så fint kalles.
Så fantastisk det er hvordan vi blir til. At det faktisk går an. Det finnes bare én som deg. Det er et under! Så fint at du er du!
