Thomas Marco Jong Blatt er forfatter, litteraturkritiker og tidligere tidsskriftredaktør. Han ble født i 1980 i Busan, Sør-Korea, men har vokst opp i Norge, og er utdannet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og Litterär Gestaltning ved Gøteborg universitet. I 2006 mottok han Tarjei Vesaas’ debutantpris for diktsamlingen Slik vil jeg måle opp verden (Kolon). Han har senere utgitt to diktsamlinger, og er i høst ute med sin første roman, Varsjøen (Kolon), som har blitt mottatt med begeistring av anmelderne. Dagbladets Arne Dvergsdal kaller den en «Elegant romandebut». Men Thomas Marco Blatt har også skrevet for barn. Hvis du lyver (Cappelen Damm) var hans første barne- og ungdomsroman. Nå er han aktuell med en ny bok for de yngste, Bror, søster, et knippe lekne, enkle og rørende dikt som tematiserer relasjoner mellom barn, voksne og eldre. Boken ser og sanser fra barnets ståsted, og viser hvordan små hverdager bærer noe stort i seg. Den er gjennomillustrert av Lisa Aisato.
– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord», som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
– Foreldrene mine hadde i flere år hytte på Våler i Hedmark, og fra barndommen husker jeg faktisk best de bøkene som lå der. Kanskje fordi de samme bøkene ble liggende i bokhylla over mange år, slik at jeg endte opp med å lese dem flere ganger. For eksempel Elsa Beskows Tante grønn, tante brun og tante fiolett og Michael Bonds bøker om bjørnen Paddington. Senere husker jeg at Jules Verne var en favoritt.
– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
– Absolutt. Noe jeg tror er helt avgjørende for egenlesning senere i livet, at barn forbinder bøker med godt samvær, latter – gode stunder, rett og slett. Selv var jeg enebarn og opplevde ganske tidlig at det også er mye selskap i en bok.
– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
– Mormora mi drev det som het Iversen Bokhandel i Harstad, så på mange måter har jeg vært omgitt av bøker så lenge jeg kan huske. Det jeg husker aller best fra bokhandelen er lukta av bøker, som man jo må til et antikvariat for å oppleve i dag. Disse besøkene har preget meg og mitt forhold til bøker for resten av livet. Ellers har nok mitt møte med Jules Verne, som jeg nevnte tidligere, vært det som betydde mest for meg. Jeg ble veldig fascinert av disse reisene han skrev om, og senere har jo reisen vært et sentralt motiv i flere av voksenbøkene mine, uten sammenligning for øvrig.